tirsdag, januar 22, 2008

Ut på tur...

I dag er jeg på besøk hos Merete, og nå sitter vi bak hver vår Pc-skjerm og knotter. Kos å bare være sammen, og vi behøver ikke å si så mye bestandig, men dele tiden i hverandres selskap. Merete trengte en liten formiddagshvil. Jeg trengte å bevege meg litt, så jeg la ut på en liten tur i hennes nærmiljø. Kamera var med også denne gang. Merete bor så flott med havet rett i nærheten. Med sola skinnende over vannflata kan jeg drømme meg vekk til sommer, varme og solfylte dager.
I dag kan jeg vel si at jeg er som navnet jeg fant på denne båten nede i havna...: ...og om jeg fikk lyst på litt snacks kunne jag stikke innom landhandelen...eeh.. vannhandelen, mener jeg:
Det var ikke bare jeg som var ute og nøt det fine været. I natt var førsta natta med kuldegrader på en stund, og en ishinne lå utover sjøen. Isen skapte mange fine former og mønstre, og glitret som diamanter i solskinnet.
Litt tang hadde tatt en iskappe på, og det så nesten ut som den hadde fått blonder på kappen.Når jeg er ute på tur er det alltid artig å finne spor etter fortiden; små flintsteiner som kanskje har tilhørt et steinaldermenneske eller har vært et redskap for noen, gamle sjøslipte glassbiter som kan ha vært en flaske rom for en gammel sjørøver, en morken trebit som kanskje har vært et stolt skute en gang eller vulkansteiner fra landets tilblivelse. Hmm, ja fantasien er det tydeligvis ingen ting i veien med, iallefall :-)Her er en stein som kalles rombeporfyr (spør meg ikke hvorfor, men det er noe av det "nyttige" jeg lærte på ungdomsskolen) Rombeporfyr er en vulkanstein, og har derfor de karakteristiske spettene i steinen. Den er visst(har jeg også lært på skolen...) en del av Oslofeltet (hva nå enn det er ?).
Jeg lurer på hvor dette treet en gang har stått og hvor det kommer fra, og hvordan det havnet på stranda her?

I nasjonalsangen vår synger vi vi om landet vårt. "Furet, værbitt over vannet...". Tankene mine gikk til denne strofen i sangen, da jeg fikk øye på en bergknaus som var virkelig "furet og værbitt".Mosen på steinen forsterket inntrykket av at denne bergknausen var gammel, furet og værbitt.Når vintersola varmer slik som i dag, drømmer jeg om vår og sommer. For når våren er som å komme ut av en tunnel og fram i lyset igjen, nesten som denne kvisten her;

Jeg har som kjent livlig fantasi som noen ganger løper litt løpsk, og i dag fikk den trimmet seg skikkelig da jeg oppdaget at det er faktisk noen andre der ute med en like livlig fantasi som meg :-) Velkommen til den Fantastiske Familie:
Et postkassestativ litt utenom det vanlige, kanskje? Men det er mer.....:
En herlig fugl i flukt.. Lurer på hvor den skal, jeg? Lyst til å møte flere? Her kommer de:
En and, eller... Det var flere som var ute og fløy denne dagen. Hele familien faktisk:Også er de skikkelige norgespatrioter med norsk flagg på haleroret og vaiende bak flyet, og isbjørn har de tatt med seg. Mon tro hvor de er på vei? Til Syden eller andre varmere strøk kanskje? Eller skal de frakte isbjørnen hjem til Svalbard? En undrende-historisk-dyrisk-solskinnsblogg i dag. Nå ønsker jeg deg en flott kveld, og nyt nattens fantastiske måneskinn :-)

2 kommentarer:

Berit T sa...

Så koselig å gå tur med deg. Mye kjekt å se. Steinene du viste såg jeg lignede på bulandet i sommer, der ble de kalt konglemerater, sammenpresset forskjellige steinsorter.
Artige de figurene!
Deilig når sola begynner å varme, og at begynner å spire igjen.
Jeg har også et innlegg om en tur i mitt rike, så du er velkommen å være med.

Beate Veian sa...

Heisann, Berit. Takk for koselig kommentar, og at du likte å være med meg på tur :-)
Skal kikke innom deg og ditt tur-rike.