En herlig vinterdag…

…for å dra på tur. I dag er den store “Kom-deg-ut-dagen”. Turistforeninger over hele landet har arrangementer for å gi oss gode uteopplevelser i dag. Her i Vestfold er det Trollsvann som er arena og det er bål, skileik, aking og flotte skiløyper. Vi velger å dra på egenhånd den motsatte veien, og vil prise vinterdagen ut mot havet. Vel, hav og hav…. mye av ytre oslofjord er helt tilfrosset av is, så det blir kanskje ikke så mye bølgeskvulp å høre. Gode støvler, litt varmt på termosen og matpakke skal med i tillegg til skiutstyr. Herlig! Tenk å kunne bo med så mange fine natur-tur-områder rundt seg!

I dag skal dagen tilbringes utendørs….. og jeg gleder meg!

Beate

Endelig...

Endelig... ble det SOL!! Du trodde kanskje jeg skulle si: endelig 1.desember? Neida, her hos meg overskygger gleden over å se sola igjen, det faktum at det er 1.desember i dag. Men jeg har åpnet julekalendere i dag, da... For det blir jeg aldri for gammel til :-) Bli med meg ut en tur først, så kan du få se hva jeg fikk i julekalenderen litt lenger ned på siden her...

Når sola viser seg etter at jeg ikke har sett den på noen uker, bobler gleden og jeg kjenner hvor mye jeg trenger lyset den gir. Dagen blir lett og glad. Snodig det der med hvordan været, lyset og naturen påvirker meg i ulike retninger. Det er flott å stå opp, gni søvnen ut av øynene og se sola rulle opp over horisonten utenfor vinduene mine. Humøret stiger flere grader(Ikke kroppstemperaturen altså:-) Kamera er aldri langt unna, og på en dag som denne blir det på med jakke utenpå pysjen, overtrekksbukse og bare bein ned i de støvlene som står nærmest. Kronen på verket blir lua på snei, som godt gjemmer en morgenbustet sveis. Ut for å ta bilder!

Vinteren har sin sjarm; jeg får sjøutsikt og fritt utsyn til soloppgangens fargespill.

Nesten så man tror på at det finnes en høyere makt, når naturen viser seg fra sin mest fantastiske side..

Vallø kirke tar seg godt ut i soloppgangen.

1.desember er tid for åpning av årets julekalender fra søster`n. Jeg er like spent hvert år! Og liek overrasket og glad blir jeg over det varierende innholdet fra år til år. i år har hun laget en morsom liten "bok" som nok inneholder mange sitater jeg kan kose meg med fram til jul...(og den har jeg selvfølgelig glemt å ta bilde av! ja, ja det får komme siden.) Sammen med kalenderen i dag fulgte det en gave: En herlig rød glassbrikke. Gjett om jeg ble glad! Jeg har fått en maken for mange år siden, og alltid følt at den trengte en partner. nå kan jeg dele varm te med en venn på mine to brikker...

En flott julerød glassbrikke, som kommer til å bli mye brukt :-)

Og med naboens vindusdekorasjon takker jeg for meg i dag, og håper å få blogget mer nå i desember...

På reise i egen by

Når jeg er ute og reiser i verden er kamera en trofast følgesvenn. Det er så mye å ta bilder av der ute; landskap, bygninger, særegenheter, turistattraksjoner (ja, jeg tar bilde av noen av dem også...) og menneskene som bor der. Men hvor godt kjenner jeg min egen by? Jeg la ut på vandring i Tønsbergs gater for å finne noe av Tønsbergs idylliske, gamle sjel. Ville jeg klare å finne noe å feste på minnebrikka? Er ikke Tønsbergs gamle bebyggelse og sjel nesten utslettet? Vel, bli med og se hva jeg fant...

Idyll i Gråbrødregaten.

Gråbrødregaten 15 A. Et hus med kontraster mellom gammelt og nytt.

Litt lenger borte i gaten finnes disse husene. Bakenfor trenger en av byens betongbygg seg på...

Et okergult, blidt hus med vinduer som er så gamle at glasset er "ruglete" (eller er det nylagde gammeldagse vinduer?) Jeg dristet meg til å kikke inn gjennom vinduene i første etasje. (Ja, jeg vet jeg ikke burde, men...) Det stod en stor gammel vedkomfyr på gulvet og det så ut som noen arbeidet med oppussing der inne. Så flott at noen vil ta vare på huset, og bevare noe av dets fordums prakt og sjel!

Her ønskes det tydeligvis velkommen inngjennom en elegant, nostalgisk dør. (Neida, jeg gikk ikke inn! Det får da være måte på frekkhet!)  Godt fundamentert på gamle gråsteinsmurer, og med klassiske farger på fasaden.

Et koselig inngangsparti tar i mot folk som går forbi eller kommer på besøk. Vinduene og dørene i et hus er liksom husets øyne utad. Det ser da ut som dette huset har milde øyne?

 

Denne døren i Prestegaten sies å være Tønsbergs eldste dør. Den har mange fine detaljer.

Mon tro om det var en av byens rike menn som bodde bak denne døren en gang i fordums tid?

Det finnes også nyere hus, som fint passer inn i den eldre bebyggelsen.

Inspirasjon fra Paris har gitt huset en fransk balkong...

En nydelig sveitservilla midt i byen. I Øvre Langgate kan du finne denne idyllen, med egen hage, frukttrær og smijernsport.

Litt lenger nede i byen i Prestegaten er disse to eldre husene. Jeg undrer på om det kan ha vært vanlig med rosa hus på den tiden huset ble bygget?

Ned mot Nedre Langgate finnes denne idyllen med stor hage. Bak et høyt plankegjerde beskyttes huset og hagen mot støyen fra nymotens kjøretøy.

Nymoderne byggverk presser seg inn mot de eldre husene. Tønsberg fikk for noen år siden et nytt fint kulturhus med hotell. Det er det grønne, mursteinsaktige bygget i bakgrunnen...

Det finnes mange fine portrom i byen. Her er et fra Storgaten. I huset til høyre ligger det en skredderforretning. Ønsker du deg en spesiell kjole eller annet plagg kan du gå hit og bestille det. Nesten slik byens fine fruer gjorde i gamle dager...

Frodige portrom i Munkegaten og i Prestegaten. Natur finnes også i byen...

Velkommen inn gjennom porten. Her møtes nytt og gammelt i kontrast til hverandre: Fra sveitesrevillaens stilfullhet, til de nymoderne innretningene som parabolantenne,varmepumpe, og plastsøppelbøtter. Men et koselig portsom er det.

Min ferd gjennom Tønsbergs gater nærmer seg slutten. Jeg ender opp nede på brygga med utsikt over mot Nøtterøy.

 

Trette føtter kan jeg hvile på en benk ved marianaen mens jeg ser over mot Ubåtstasjonen og de gamle fartøyene der. Det har faktisk vært ubåtstasjon der i "gamle dager", men nå er bygningene og området overtatt av Loggen kystlag, og blitt et kystkultursenter. Til havna ligger seilskuta Berntine som har seilt på bøljan blå i ualminnelige tider. En vakker dame som du kan seile  Nøtterøy rundt med om sommeren.

Min reise i egen by er over. Om jeg fant noe av Tønsbergs gamle sjel? Da jeg lastet bildene inn på PC`n ble jeg overrasket over hvor mye flotte gamle trehus, bakgårder og idylliske, sjelfulle steder jeg kunne finne. Jeg takker for følget. kanskje har turen inspirert deg til å ta en tur i din by eller nærområde på jakt etter gamle, sjelfulle idyller? God tur :-)

Høstlig.

Høsten har kommet for fullt. Bladene på trærne begynner å få høstfarger, og virvler i vinden på vei ned mot bakken. Vi har kjølige morgener, varme dager og kalde, fuktige netter. Mørket senker seg stadig tidligere om kvelden. Det blir tid for innekos og stearinlys foran peisen. Kan man ha det bedre?

Ute er lufta klar og dagene friske med høstvinden ruskende i klærne. Vinden ypper til storm og rampestreker. Sjøen går hvit med krappe bølger. Det bruser og suser fra vind og sjø. Sola har ikke mistet sin kraft og varmer fremdeles om man finner seg et lunt sted. Naturen gjør seg klar for vinteren og sommerens blomsterflor og farger forsvinner sakte men sikkert.

Høsten er ikke min yndlingsårstid, men dens ruskevær og flotte farger gir meg mange gode opplevelser. Kamera er fast følgesvenn på tur, og  fotomotivene om høsten kan være mange.

 

 

 

 

 

 

Sola går stadig tidligere ned om kvelden, og høst himmelen farges vakkert i gull og rosa når sola triller ned over horisonten. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I båthavna blir det stadig lengre mellom båtene og mastene på seilbåtene

står som mørke trær mot høsthimmelen.

 

 

 

 

 

 

 

En kjølig høstkveld på tur var hele verden farget i lilla,blått og rosa.

 

 

 

 

 

 

 

 

En hvit svane på vei sydover, på tur ut i det blå.

 

I en vannpytt speiles mørke trær i en asfalt farget av solas siste stråler.

Det er ikke bare solnedgangene som bruker fargepaletten flittig. Tidlige morgenstunder males i fargeprakt og  mystikk.

Morgentåken pakker verden inn i en myk dyne.

Høsten har sin sjarm og magi. Jeg liker dens farger og mystiske stemninger. Så får jeg også ta med kjøligere dager og nattefrost (selv om jeg misliker det). Det kommer til å bli mange flere turer ut i høst for å nyte farger, frisk luft og alt det naturen har å by på i denne årstiden. Kanskje kan du bli med meg på tur en annen dag også?

Havets krigsskip...

Brennmaneten blir ofte kalt havets krigsskip. Denne helgen hadde brennmanetarmadaen  troppesamling og krigsøvelse på stranda. det var ikke fristende å bade... 

Brennmaneter finnes i så mange ulike størrelser, farger og mønstre..

Like vakker som høstsola?

Ut på tur med venner,gir glede som man kjenner...

Å være på tur er det beste jeg vet! For meg finnes det to slags turer: langturer i skogen, langs sjøen eller på fjellet med termos og niste i sekken - en vandringstur hvor jeg  gjerne går hele dagen. Det andre er bålmat-turer. Det er kortere turer med ved og mat i sekken - en  kosetur hvor jeg nødvendigvis ikke går så langt, men kan være ute hele dagen.  Jeg liker begge deler godt. Når opplevelsene kan deles med gode venner blir turgleden mangedoblet.  Turen gikk til "Den italienske port" på Tjøme.

Jeg trives ute i naturen til alle årstider og i nesten allslags vær - bare jeg har nok klær. Jeg er en "frysapinn", men høst og tidlig vår er favoritttider å være ute i. Hvorfor det?, spør du kanskje, når det er på den tiden av året det kan være litt kaldt og guffent. Det er fordi det er på den tiden av året det er lov å brenne bål.

Vi var tre jenter, Unni, Solveig og jeg. Vi bar med oss en sekk med ved (puh!)og gikk et godt stykke. Vel nede på  stranda var Solveig  dagens båltenner-ekspert.  Bål gir varme og jeg får endelig anledning til å lage bålmat igjen! Det finnes ikke bedre mat utendørs enn den man selv tilbereder på bål.

Gårsdagens meny var en treretters meny (som det ofte blir på bålmat-tur.)   

• Meny for restaurant "Den italienske port" 26.09.09.
• Forrett: "Annes spesial".  Ostebit surret i bacon. Grillet over bålflammen til osten smelter og baconet er sprøstekt.
• Hovedrett: "As you like it". Toast fylt med ost og skinke, krydret med oregano. Pakket i et beskyttende lag aluminiumsfolie. grillet gyllenbrune i bålglørne. Her kan man variere retten etter eget ønske.
• "Solveigs pølsesnadder". Lett fingermat. Halve pølser grillet gyllenbrune på grillspyd.
• Dessert: "Beate spesial". Sjokoladebanan. Banan fylt med melkesjokolade. Pakket i et beskyttende lag aluminiumsfolie, grillet i bålglørne til sjokoladen har smeltet og bananen er stekt.

Gjett om det var tre damer som koste seg! Positive opplevelser ble lagret og vil bli til gode minner.

Jeg takker jentene for en kjempefin tur :-) Og sender et lite spark til mannen som ikke ville være med ;-). Måtte det bli mange flere turer i høst med bål, god mat og gode venner:-)

Å bare være til...

Ta deg tid til å kjenne at du er til, at du puster og lever, til å senke skuldrene og nyte opplevelsene og øyeblikkene som dukker opp i løpet av dagen.

"Naturen maler til oss, dag etter dag, bilder av uendelig skjønnhet, om vi bare har øyne til å se dem..."                                  John Ruskin

 

Jeg gikk ut for å bruke øynene og se noen av maleriene som naturen maler til oss. Bli med, så får du se hva jeg fant :-)

                 

I kveldingen malte solnedgangen en fantastisk akvarell, med ild over himmelen i kontrast til de blå skyene og nattemørket som kryper inn langs bakken. Det er vel ingen andre enn naturen selv som kan male en slik himmel?

 

"Behøver vi anstrenge oss spesielt mye for å nyte skjønnheten i den blå himmelen? Må vi øve oss for å kunne glede oss over den? Nei, vi bare nyter den. Hvert sekund, hvert minutt kan være slik. Hvor vi enn er, når som helst, har vi muligheten til å nyte solskinnet, hverandres tilstedeværelse, ja til og med av opplevelsen av å kunne puste. Vi behøver ikke reise til Kina for å kunne nyte den blå himmelen. Vi behøver ikke å gå inn i framtiden for å glede oss over å kunne puste. Vi kan oppleve alt dette akkurat nå."                                                        Thich Nath Hanh

 

Senere på kvelden forsvant skyene og månen steg opp i horisonten. Som en lyskaster satte den fokus på verden.

"I livets strev, i stressede beslutningssituasjoner har fred og ro blitt en luksus. Ta alt som det kommer og ta vare på hvert øyeblikk. Det gir deg tid til å puste. Det gir deg hvile og håp og liv."                                         Pam Brown

"Selv om noe forlates ugjort, så må vi alle ta oss tid til å rolig sitte ned og se løvene virvle rundt."                              Elizabeth Lawrence

 

Gi deg selv tid til en rolig stund i hverdagen, et sted for deg selv, hvor du kan finne ro, la tankene fly av seg selv og legge fra deg hverdagens stress, mas og bekymringer. Det gjør godt for både kropp og sjel. Jeg ønsker deg en god kveld og en magisk natt med gode drømmer under måneskinnet :-)

Grått og vått, eller fargerikt og fint?

Nå om dagen kan jeg undre meg over hvordan været påvirker meg og hverdagen min. Jeg kan våkne til en solskinnsmorgen med spurvekvitter utenfor vinduet og kjenne at i dag, idag er det godt å møte en ny dag og å stå opp. Andre dager kan jeg våkne til lyden av regn utenfor vinduet og plaskingen fra takrennene mens vinden rusker i soveromsgardinene. Det kan være tøffere å stå opp en regnvåt, guffen morgen, enn på en solskinnsdag. Men jeg kan like gjerne ha lyst til å dra dyna over hodet og bli der uavhengig av om sola skinner eller ikke. Hvorfor er det egentlig slik?  Jeg tror mye avhenger  av tankene og assosiasjonene som jeg ubevisst velger å knytte til morgenens vær og dagsform.  Jeg vet at godt at om jeg kommer meg opp av senga og møter dagen med åpenhet er det utrolig hva en gråværsdag kan bringe med seg av gode opplevelser og øyeblikk! Bli med meg ut på en gråværstur etter regnet i går.

 

Et hav av gule blomster skaper solskinnsglede på en gråværsdag :-)

Jeg blir i godt humør når fargene stråler mot meg der jeg går på tur.

En viltvoksende rosa erteblomst vakkert dekorert med små glassperler av regndråper...

...denne blomsten har fått regnblonder på. Kan det være en edderkopp som har krabbet inn i blomsten? Eller... er den slik inni?

Denne blomsten er en av mine yndlingsblomster. Det er noe med gleden i blomstens farger og form, at den er hardfør og sta, nøyer seg med lite og vokser på de utroligste steder hvor man ikke skulle tro at noe ville kunne gro. I steinura ned mot stranda er det liksom ingenting å leve av for en blomst... allikevel står den der og strutter av livsglede i fullt flor. Jeg har aldri skjønt hvorfor en slik vakker, voksevillig blomst har fått det unnselige og merkelige navnet lintorskemunn! Den har fortjent et bedre navn synes jeg.

Fargerik rødkløver med skinnende regndråpeperler...

... og bladene i hekken har fått seg en regndråpedusj.

En hvit paraply lyser opp i gresset...

Hvem bor her inne, mon tro?

Jeg synes jeg kan se en dansende engel med hvit sommerkjole med glassperler...

Regndråper er naturens diamanter på fuglevikkens blomst og blader.

Stranda er fylt av sine egne fantastisk fargerike komposisjoner.

En liten gul påskekylling har slått seg ned i tangen. Det er utrolig hvor mange fine farger tang kan ha.

Naturens egen fargepalett er overveldende og flott i strandkanten.

Et hjerteskjell i gull ligger på en seng av irrgrønt gress. (Hørtes nesten ut som en gourmetrett?)                                      Kunne det smake med litt havsalat?

Det er ikke alt som er like fargerikt her nede i fjæra. En ball av tang skaper fine kontraster.

På Vallø vokser det hvite små trær i fjæra...

...og  kan hende du støter på Sjøtrollet.

Såpebobler?

Fargene på vannet her og effekten de skaper er flott, men fargene er en forurensning av olje,diesel eller bensin. Vi mennesker skaper problemer for naturen med vår forurensning. Plante- og dyreliv påvirkes, og økosystemer ødelegges. Hvis barn etter oss skal få oppleve naturen slik jeg gjorde på min regnværstur, må vi alle gjøre vårt for å ivareta miljøet rundt oss.

Jeg hadde en glad regnværstur. Jeg fikk masse frisk luft og humøret ble lettet. Hjemme igjen ble det slaraffenliv med en varm kopp te, en god bok og et varmt pledd over beina. Kan man ha det bedre?

En annerledes dag...

I dag har vært en spesiell og litt annerledes dag for meg. Det er min første bursdag som "singel", og jeg så ikke akkurat fram til dagen... alene. Men dagen viste seg å bli en fantastisk bursdag takket være en gjeng gode venner. Den først som var innom i morges var Merete søstern med flagg og bringebær i en kurv. Det ble en liten prat over bringebær med vaniljesaus...nam...før hun svevde videre... ;-)

Dagen startet med mange gode bursadgshilsner på telefonen. Utpå formiddagen ble det tur her på Vallø til Prins Christians batteri som er Vestfolds eneste gjenværende forsvarsbatteri fra 1808. Her var 13 kanoner, to vakthus, et hus for håndverkere og en ovn for gløding av kanonkuler. Hvorfor kulene ble glødet/rødglødende før de ble skutt ut? I 1800 og den tid var skipene bygget i tre og når de rødglødende kulene traff skipet begynte det å brenne i tillegg til ødeleggelsene selve kula gjorde. Krigføring var med andre ord ingen spøk på den tiden heller.
Det lå et saltverk på Vallø, og salt var ansett som en nødvendlighetsartikkel som det ville bli vanskelig å få tak i dersom danmark/Norge gikk til krig mot England. Prins Christians bateri ble bygget som forsvarsverk for saltverket og for å beskytte den særdeles gode havna i Valløbukta.
Der ytterst på odden ligger batteriet. Området batteriet ligger i er ikke åpent for allmennheten, men det arrangeres guidete turer et par ganger i løpet av sommeren. (Tønsberg turistkontor kan svare på når disse turene arrangeres.)
Jeg sender ros til entusiatene som fikk restauret batteriet og gjenåpnet det igjen i 1988. Det er flott at slike historiske steder blir bevart for ettertiden. Historie er røttene våre...
Det er iallefall sikkert at batteriet ligger vakkert til ytterst på odden. Bildet er tatt fra batteriet og innover Vallø. For å komme ut på batteriodden må man over et sund. Hvis det er mye bølger eller høy sjø må du vasse/bade deg over... I tidligere tider var det trebro over sundet... (Kanskje det beste?)

Å være på tur gir frisk luft, mosjon og godt sanselig påfyll.... også blir man så sulten! Hva kan redde en sulten mage? Jo, så klart...
Valløs egen restaurant nede ved vannet. (Den heter faktisk Redningen.)
Jeg var hjemom en tur, slappet av litt og "småpyntet" meg før jeg skulle ut å spise. Utenfor restauranten møtte jeg glade venner som inviterte på middag. Vi ble syv stykker i lystig lag rundt matbordet. Herlig mat kom på bordet etter at vi hadde lidd valgets kvaler over alle rettene i menyen.
Som bursadgsbarn pleier, ble jeg "begavet". Så flotte uventede gaver jeg fikk!

Et hjertelig fat, en søt og nett blomsterbukett, en flaske nydelig eplesaft og plommer i sitron. Mmm.. jeg gleder meg til å ta gavene i bruk :-) En liten venn har designet merkelappene på saftflaske og plommeglass :-) Kjempefine ble de:
Det ble en fantastisk nydelig bursdag. Takk til alle som bidro til at en dag som startet litt grått ble en slik fargerik dag :-)

En gave til deg....

Jeg har vært så heldig å få det ærefulle oppdrag å sy et skjørt til et bursdagsbarn jeg kjenner. Hennes mann bestilte gaven hos meg tidligere i sommer, og jeg har kost meg med prosessen det er å sy et skjørt sånn helt etter innfallsmetoden. Når mønsteret er godt (Burda mønster 7992) kan jeg leke meg fritt med stoffer og utforming etterhvert som jeg syr. Skjørtet er sydd sammen av flere paneler, og etter ønske fra bursdagsbarnet skulle det være et skjørt i denim/olastoff som kunne passe både til hverdag og andre anledninger. Jeg har ikke planlagt noe av utformingen på forhånd annet enn stoffet: Et stretch denim stoff.

Selve skjørtet ble til underveis og utformingen tok meg dit prosessen bragte meg. Jeg sydde et og et panel sammen. Noen i hele stykker olastoff, noen i biter av olastoff "lappet" sammen og noen med kiler av blått og hvitt blomstrete stoff. Noe av olastoffet sydde jeg med vrangen ut for å få en fargekontrast.

Jeg brukte en liten blondebit jeg hadde og en tøymerkelapp med en "B"  for bursdagsbarnet. Som tøffe pyntesømmer og markeringer  ble det noen bølgete sømmer av trestings rettsøm.

 

Skjørtet fikk strikk i livet og en kort glidelås i siden. Jeg har brukt en overlock maskin til sammensying av skjørtet og en enkel symaskin med rettsøm og sikksaksøm. Man behøver ikke en veldig avansert symaskin for å få til et kreativt uttrykk...

 

 

Bursdagsbarnet og gavegiveren synes å være fornøyde med resultatet. De skal vite at jeg har kost med med å designe det og hatt  det moro underveis i syprosessen.

En stor takk til Pål som gav meg oppdraget og stolte på mine kreative- og nyvunne syferdigheter. (Jeg må innrømme at jeg "svettet" en del før jeg hev meg ut i arbeidet helt uten mål og mening).

Nå håper jeg skjørtet kan være til glede lenge og at det blir vel brukt.

Stor klem til Birgit og Pål for en fantastisk helg hos dere to! Dere tar alltid i mot meg med åpne armer, og skjemmer meg bort med herlig mat og mye omtanke. Takk for at dere er de dere er :-)

Beate