fredag, februar 10, 2012

La Luna. Månen. The Moon.

husøymåne

En kveld jeg skulle ta bussen var det en fantastisk måne! Jeg rakk å få fram kamera i det bussen kom, og fikk knipset et bilde før jeg gikk på. Heldig er jeg som kan oppleve måneskinn over sjøen sånn Smilefjesnavneskilt

Snøsøndag og glade turgjengere

Søndag våknet vi til vind og snøvær. Store, hvite snøfiller virvlet ned utenfor vinduet, og danset i vinden. Når været viser seg fra en slik side, er det lett å trekke beina opp i sofaen med en god bok og noe godt i koppen, og tenke at “usj, for et guffent vær. Fint vær ute til å kose seg  inne i”. Hvor mange ganger har jeg vel ikke gått i den fella? Det er lettere å komme seg ut når man er flere, og her i huset er det tre glade turgjengere. En av oss er spesielt glad i å komme ut på tur… Kanskje tenker han: “ Snøvær…? Hvor skal turen gå i dag? Når går vi!”

IMG_3896

Vi la freidig i vei mot Fjærholmen utpå formiddagen med clementiner og sjokolade i sekken (varm kakao på termos…Det glemte vi!). Godt å komme seg ut og kjenne vind og vær mot ansiktet.

IMG_3899

Det er idyllisk langs kyststien…

IMG_3901

Noen sjøbuer fra gammelt av står ennå og vitner om svunne tiders aktive miljø rundt fiskere og arbeidet deres.

IMG_3903

Hav og himmel kinn mot kinn i flotte blåtoner i kontrast til den hvite snøen.

IMG_3905

IMG_3904

Tid for å raste? Vi rastet ikke her i dag for det blåste kraftig…

IMG_3906

Framme ved målet;ytterst på Fjærholmen...

IMG_3907

IMG_3908

Kystlandskapet kan minne om fjellvidda om vinteren. Jeg synes begge landskapene har visse likhetstrekk ; det bølgende landskapet, åpenheten, utsynet og utsatthet for vær og vind.

Vi tre glade turgjengere fant oss en lun plass på en veranda ved en av husene ute på Fjærholmen. Godt smakte det med både clementin og sjokolade, tiltross for at varm kakao ble savnet. men neste gang, da skal kakaoen med!

Det beste med å ha vært ute på tur i litt ruskete vær er den deilige følelsen når man kommer inn igjen. Glede over å ha beveget seg, naturopplevelser og inntrykk, og varme, røde kinn. Med god samvittighet kan jeg krype opp i sofakroken og finne boka mi, og leve lenge på de gode følelsene turen har gitt meg. Gjett om en kopp varm kakao og en kjærlig armkrok å krype inn i “smakte” godt etter turenSmilefjesnavneskilt