tirsdag, januar 22, 2008

Ut på tur...

I dag er jeg på besøk hos Merete, og nå sitter vi bak hver vår Pc-skjerm og knotter. Kos å bare være sammen, og vi behøver ikke å si så mye bestandig, men dele tiden i hverandres selskap. Merete trengte en liten formiddagshvil. Jeg trengte å bevege meg litt, så jeg la ut på en liten tur i hennes nærmiljø. Kamera var med også denne gang. Merete bor så flott med havet rett i nærheten. Med sola skinnende over vannflata kan jeg drømme meg vekk til sommer, varme og solfylte dager.
I dag kan jeg vel si at jeg er som navnet jeg fant på denne båten nede i havna...: ...og om jeg fikk lyst på litt snacks kunne jag stikke innom landhandelen...eeh.. vannhandelen, mener jeg:
Det var ikke bare jeg som var ute og nøt det fine været. I natt var førsta natta med kuldegrader på en stund, og en ishinne lå utover sjøen. Isen skapte mange fine former og mønstre, og glitret som diamanter i solskinnet.
Litt tang hadde tatt en iskappe på, og det så nesten ut som den hadde fått blonder på kappen.Når jeg er ute på tur er det alltid artig å finne spor etter fortiden; små flintsteiner som kanskje har tilhørt et steinaldermenneske eller har vært et redskap for noen, gamle sjøslipte glassbiter som kan ha vært en flaske rom for en gammel sjørøver, en morken trebit som kanskje har vært et stolt skute en gang eller vulkansteiner fra landets tilblivelse. Hmm, ja fantasien er det tydeligvis ingen ting i veien med, iallefall :-)Her er en stein som kalles rombeporfyr (spør meg ikke hvorfor, men det er noe av det "nyttige" jeg lærte på ungdomsskolen) Rombeporfyr er en vulkanstein, og har derfor de karakteristiske spettene i steinen. Den er visst(har jeg også lært på skolen...) en del av Oslofeltet (hva nå enn det er ?).
Jeg lurer på hvor dette treet en gang har stått og hvor det kommer fra, og hvordan det havnet på stranda her?

I nasjonalsangen vår synger vi vi om landet vårt. "Furet, værbitt over vannet...". Tankene mine gikk til denne strofen i sangen, da jeg fikk øye på en bergknaus som var virkelig "furet og værbitt".Mosen på steinen forsterket inntrykket av at denne bergknausen var gammel, furet og værbitt.Når vintersola varmer slik som i dag, drømmer jeg om vår og sommer. For når våren er som å komme ut av en tunnel og fram i lyset igjen, nesten som denne kvisten her;

Jeg har som kjent livlig fantasi som noen ganger løper litt løpsk, og i dag fikk den trimmet seg skikkelig da jeg oppdaget at det er faktisk noen andre der ute med en like livlig fantasi som meg :-) Velkommen til den Fantastiske Familie:
Et postkassestativ litt utenom det vanlige, kanskje? Men det er mer.....:
En herlig fugl i flukt.. Lurer på hvor den skal, jeg? Lyst til å møte flere? Her kommer de:
En and, eller... Det var flere som var ute og fløy denne dagen. Hele familien faktisk:Også er de skikkelige norgespatrioter med norsk flagg på haleroret og vaiende bak flyet, og isbjørn har de tatt med seg. Mon tro hvor de er på vei? Til Syden eller andre varmere strøk kanskje? Eller skal de frakte isbjørnen hjem til Svalbard? En undrende-historisk-dyrisk-solskinnsblogg i dag. Nå ønsker jeg deg en flott kveld, og nyt nattens fantastiske måneskinn :-)

søndag, januar 20, 2008

Søndags-snacks

Jeg ble så inspirert av papirbrettingen i går, at jeg "gravde" fram en origamibok som stod nedstøvet innerst i bokhylla. Så mye det går an å brette i papir! Kopp, ulike dyr, esker, leker, dekorasjoner...
Her er min lille origami utstilling. En gul sommerfugl, en rosa trane, en blå svane og en grønnspettet hund med store ører som kan nikke på hodet. Hvor lang tid det tok? Sånn omtrent halve formiddagen, men jeg merket ikke at tiden gikk for jeg var så oppslukt av brettingen.

Så dro Mannen og jeg på tur, og kamera fikk være med. Til Skagen....? Neida, til Mostranda, Tjømes fineste badestrand! Mostranda er mitt sommer paradis, og et flott sted å oppleve naturen og dens krefter på til alle årstider. Lyst til å se flere bilder fra Mostranda? Kanskje ta en ferietur dit til sommeren? Klikk her.
Mostranda har hav på tre kanter, og sjøen vasker mot stranda og slår mot runde svaberg og rullestein. I dag kunne vi høre romlingen når rullesteiner ble rullet inn og ut av bølgene.
Det er krefter i havet!Vind i håret, vind som biter i kinnene og kryper som en kald iling inn under klærne, rumling og bulder fra bølgene som slår mot land, lukten av sjø og et skue uten like. Naturen byr på mange ulike sanseinntrykk på en gang :-) Gode inntrykk jeg kan ta frem igjen og kose meg med, og nesten kjenne det samme som dengang i virkeligheten; følelsene, lukten, lydene og synsinntrykkene. Flott at slike ting kan sette seg som evige spor på "harddisken" inne i hodet.

Det er de gode tingene vi oftest husker, og godt er det. Men ethvert paradis har sin slange, og "slangen" er alt det søppel vi mennesker kaster fra oss i havet...
Det er utrolig hva vi mennesker kan få oss til å kaste til havs! Fy, skam! Vi må slutte å tenke at: "Det lille der gjør vel ingenting" når vi slenger ting over bord. Hver minste lille ting spiller faktisk en rolle i den store sammenhengen. Vi mennesker forpester planeten vi lever på både i lufta, på landjorda og til havs. Det er på tide at vi skjerper oss, og hver og en tenker på hva vi kan gjøre "i det lille" for å begrense forurensningen og forsøplingen vi mennesker driver med i dag. Det må være en god tanke å ta med seg videre inn i 2008? Så lykke til med miljøprosjektene "i det lille" hver dag i løpet av året :-)

Det ble litt alvorlige tanker i dag, for det gjør sterkt inntrykk å finne et slikt berg av søppel. Et paradoks kan det være at for at vi skal få nydelige solnedganger må det være en viss forurensning i atmosfæren... I ettermiddag var det et vakkert skue på vesthimmelen når sola gikk ned. Naturen kan være en fabelaktig kunstner! Noen skyer og siste rest av sollys dannet fantastiske farger, nesten som noen hadde malt himmelen med akvarellfarger. Jeg var kjapp til å finne fram kamera og feste skuet til "filmen". Det pussige var at på nyhetene i kveld viste de bilder av det samme fenomenet, og jeg fikk vite at slike skyer heter perlemorskyer. Et vakkert navn på et flott skue, som lenge vil "leve" på min "harddisk" :-) Jeg lar vesthimmelens farger avslutte dagens blogg.





Natta :-)

Lørdagskos

Dagen begynte (som vanlig) med fersk lørdagsavis og en stor kopp varm te, og en bolle frokostblanding med yoghurt. Så nyter jeg roen før Mannen står opp, og tenker på hva denne dagen kan bringe med seg. En tur ut i solskinnet som dagen allerede har åpenbart? Noen praktiske gjøremål som må unnagjøres først? Kanskje litt hjernetrim?
Jeg liker å løse kryssord, og koser meg med lørdagskryssorden i lokalavisa. Samtidig får jeg jo trent de "små grå"... Mer trim for "de små grå" fant jeg i Bokhandelen: en boks med origami-prosjekter. Origami er japansk prpirbretting. Gjett om jeg har gledet meg lenge til å ha tid og ro til å finne ut hva denne boksen inneholder! Hokus, pokus...
Se så mye flotte farger! Masse spennende papir i flere størrelser og et stort mønsterark var inni boksen. Nå gjalt det bare å finne ut av hvordan jeg skulle brette papiret for å få til de ulike figurene. Tema for brettingen var figurer fra havet. Så var det bare å sette i gang...
Brette, brette, brette.. Hmm, er det slik? Eller sånn? Har jeg skjønt oppskriften riktig, tro? Håper jeg er på riktig vei... Klippe, klippe, klippe... Hva blir da dette, mon tro?
Aha! Det ble jo en hval... til sist. Med pustehullsdusj og greier. Så videre til neste prosjekt:
En rosa gullfisk..
...og en herlig grønn skilpadde som kravler sakte over bordplata :-)
Men så var det tid for en liten tur ut i finværet for å bytte ut innelufta i lungene med litt frisk vinteruteluft.
Ettermiddagssola gjennom trærne rett utenfor huset.
Og solstrålene som leker mellom trærne i skogen, når jeg gikk tur.
Solstrålene skinte som gull på skogbunnen. Rart jeg sier naturen gir påfyll for både kropp og sinn? Naturen er full av ting å undre seg over, fantasere og drømme om, og en god tur i skogen gir trim for kroppen.
På vei inn igjen matet jeg fuglene på fuglebrettet i hagen, og forsøkte å "fange" en av meisene med kameralinsa.
Hvis du ser bort fra den dårlige bildekvaliteten, kan du skimte en blåmeis til venstre på fuglebrettet, og en meis på meisebollen rett bortenfor. Gøy å få skogens fugler så nært innpå. Koser meg når jeg kan stå i vinduskarmen og se ut på livet rundt fuglebrettet. Her er kjøttmeiser, sinna blåmeiser, spettmeis, granmeis... en og annen dompap, hakkespetter og av og til stikker ekorn innom for å plyndre fuglebrettet. Rådyr har vi også hatt vandrende ved fuglebrette!
Naturen gir meg inspirasjon og kreative tanker som ofte blir til skapende prosjekter. Lind er et veldig mykt treslag, og er derfor lett å spikke i. En grein fra lindehekken spikket jeg til en fugl:
Fuglen fikk lov til å ha tilhold i en blomsterpotte i vinduskarmen, hvor den forhåpentligvis trives med utsikten.

fredag, januar 18, 2008

Turist i nærmiljøet

Hva gjør man når regnet plasker ned? Hva kan man finne på? Ikke så trivelig å ferdes ute...
En ide er å prøve seg som turist i sitt eget nærmiljø. Denne "turisten" (meg) dro på biltur, (kjørte bilen ut av garasjen og 5 meter bortover gangveien). Og hva gjør så turister? Jo, de fotograferer turistattraksjoner. Denne "turisten" oppdaget på sin ferd et flott fossefall, som hun bare måtte ut og ta bilde av. Som turist trenger man mange bilder av en attraksjon, for man skal da skryte litt til venner og kjente når man kommer hjem igjen...

Ingen behøver å vite at fossefallene ikke er mer enn et par meter høye. Er vel ingen som ser det, vel. Lurer du på om jeg bare tok bilen ut av garasjen for å kjøre 5 meter? Nei, så redd for regn er jeg ikke! Jeg dro videre til Merete for å strikke og skravle.
Et lite tilbakeblikk: I går når jeg renset opp i bekken, hadde ikke all snøen forsvunnet i bekkekanten. I mot meg lyste en liten gave fra naturen: et hjerte av snø! Hjertet mitt gjorde et hopp og dagen ble med ett litt lysere. Akkurat som jeg fikk "et smil i hjertet".
Jeg er glad i naturen, å ferdes ute i den, og fange inn dens former, farger og miljøer med "sjelen" og kamera. Gode minner og gylne øyeblikk å se tilbake på, som får tankene og fantasiens vinger til å fly. Jeg håper jeg får mange slike "flyturer" framover, og kanskje får jeg flere med meg på en liten flytur gjennom naturbildene mine. Eller kanskje inspirere andre til å skape seg sine egne flyturer? God flytur :-)