For tiden uta av drift...

Her er dårlig nytt: Pc;n min vil ikke på nett! Jeg må vurdere hva jeg skal gjøre for å komme på nett igjen, få lest mail og blogget. Merete har vært så snill å hjelpe meg i dag, men problemet lot seg ikke løse, selv med en storesøster med dataekspertegenskaper. Nå tyr jeg til en annen god venn med data som jobb, og håper han kan hjelpe meg med saken... Dernest får jeg vurdere om det blir en tur til en profesjonell datadoktor for full helrenovering og service på den bærbare. Og som om ikke det var nok! Tastaturet til den stasjonære Pc'n har trukket inn noe merkelig luft, tror jeg. Eller så er den infisert av OL-feber. Prøver jeg skrive inn noe å Pc'n både ser og høres det ut som kinesisk (men uten de kinesiske skrifttegnene og med norske ø,æ,å...) Og når jeg scanner maskinen for virus, er det ingen infeksjoner noe sted.... Sånne tekniske hjelpemidler er utrolig kjekke når de fungerer som de skal! Og desto verre å finne ut av når de streiker.
Jeg skriver dette innlegget på søster'n Meretes Pc. Stor takk til henne for lån av Pc og nett! Og for all hjelp jeg har fått med så mangt i dag :-)

Vi ses..........

Mange gode ord..

Jeg hadde bare lyst til å takke for alle gode ord som jeg har fått på det siste innlegget mitt om sømprosjekt og kreativt arbeid. Nå vil det ikke skje så mye på bloggfronten for meg på en ukes tid eller så... Noen dager hit og dit, og dager uten sømprosjekt. Også krangler den bærbare Pc'n med å koble seg på nett. Jeg har lånt Mannens stasjonære Pc,men der ligger det lite av mine saker... Hmmm, håper inderlig ikke det er noe sånn virus tullball ute og vandrer rundt på den bærbare... Jeg får prøve igjen om noen dager.

Inn i framtiden...

Det er gøy å jobbe kreativt, impulsivt og la inspirasjonen komme av seg selv.

Jeg er over på attføring og har nå fått en Aps plass (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet). Jeg har vært så heldig å få en av 6 plasser på kulturverkstedet på "Sidebygningen" . Det er en flott arbeidsplass der jeg får brukt mine kreativt skapende sider veldig fritt. Første dag fikk vi utdelt hvert vårt stygge, (ja, riktig fæle) gamle, blomstrete gardinstoff. "Værsegod,lek dere med saks og symaskin. Det er lov å bruke stoffet på begge sider, sy det sammen i ulike biter og former, men det skal være et helt stykke stoff til slutt", sa "Rita". Hjelp, tenkte jeg, som aldri har vært særlig venner med symaskin. Hvor skal jeg vel begynne? Også med det stygge stoffet! Noen timer senere var stoffet helt forandret! Klippet i stykker, sydd sammen igjen, med mange sømmer på kryss og tvers, og noen pyntesømmer ved bruk av vanlig symaskin og overlock maskin. Det (verste)beste var at dette var gøy! Det er noe helt annet å bare "rable i vei" på symaskin enn når ting skal følge et bestemt mønster. En annen ting jeg har erfart og lært er : si ikke at noe er stygt (for da får jeg det stoffet eller den tingen jeg synes bare er helt grusom...). Det neste som stod på programmet var monotypi: Bare hør: stoffarger, pensler, gafler, rulle, og mye annet rart man kan trykke med ble funnet fram. Framgangsmåten var som følger:

1. Legg en avis ut på bordet. Gjerne med en voksduk under. Teip avisen fast.


2. Rull ut et stykke aluminiumsfolie. Teip det fast til bordet over avisen.


3. Legg stoff-farge i små dråper på folien. Med en rull eller en flaske drar du fargen utover på aluminiumsfolien.


4. Deretter lager du mønster i malingen med ulike redskaper.


5. Legg stoffet over den malingdekkete folien, slik at trykket sverter over på stoffet. Rull over med en kjevle mens du presser hardt ned.


6. Stoffet legges så til tørk i minimum 24 timer.


7. Stryk trykket i ca 5 minutter med varmt styrkejern, for å fiksere det.

Og vips har du et helt nytt utgangspunkt... Tilbake til sybordet bar det! Hva som skjedde videre? Hmm... Jo, vi kuttet selvfølgelig stoffet opp i biter igjen.... Denne gangen i remser sammen med annet ensfarget jerseystoff. Totalt 13 remser sydde jeg sammen til et langt skjørt.

Jeg innrømmer gladelig at jeg er en smule stolt av resultatet så langt. Jeg som ikke kan sy..! Det viktigste for meg er allikevel ikke skjørtet i seg selv, men prosessen underveis: Jeg har lært mye nytt om meg selv, skjøvet noen grenser og erfart nye og andre måter å se ting på. Jeg øver meg på å stå for egne meninger og synspunkter, og ta valg og sjanser på egenhånd. Det beste med det hele er at det er utrolig morsomt, selv om det er krevende. Etter en dag på jobb er jeg ganske pumpa!

Og du må for all del ikke tro at skjørtet er ferdig ennå! Åh, nei, her er det mer på gang. Følg med videre i bloggen min, så skal jeg prøve å formidle hva som skjer etterhvert :-)

Klem fra

Litt sensommertanker...

Meterologene sier sommeren er over for i år... Men skal vi alltid tro på dem? Jeg velger å ikke stole blindt på deres varsler. Det er noe eget med været her ute i havgapet på Tjøme.
Ytterst på Tjøme kan det være solrikt vær, mens det regner og tordner inne i Tønsberg (ca 1/2 times biltur unna). Værfenomenet går under navnet "Tjømevær" (iallefall i vår familie). Og er det tilfeldig at flere meterologer har hytte her ute?

Hva er vel bedre enn ligge på solvarmt svaberg, og vifte med bare tær i solnedgangen. Godt for både føtter, kropp og sinn :-)

Lyden av en tresnekke som lett "dunker" forbi er en lyd som smyger seg inn i sjela. Alle sanser får gode impulser. Disse blir til gode minnebilder i hodet som jeg kan bla i og kose meg med en gufsen vinterdag...
Solvarme skygger på bergveggen......og klatrende edderkopp i godværet. Denne ser iallefall ut som den har funnet nok mat! Jeg er ikke glad i edderkopper, og fingeren på bildet er pekefingern min.At jeg turde holde fingern så nær edderkoppen, sier du? Ingen fare. Edderkoppen krøp på utsiden av vindusruta og fingern var på innsiden av ruta. Og da var det (nesten) ikke skummelt...
En som liker å slappe av ute i sommervarmen er Pus. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvilke utrolige sitte-, ligge-, vri-seg-stillinger en katt kan få til. Men alle stillinger er ikke like stilige,da...Skyet vær med regn er mer innevær, og da finnes perlene fram. Inspirasjon og kreative tanker kan flyte fritt. Og hva det skal bli? Et oktoberrosa smykke...
...av stoffroser, glassperler, rosenkvarts, ferskvannsperler, mellomdeler i metall, krystaller, sølvperler og knapper. Så får jeg se hva det blir når det er ferdig...

Gjett om jeg er heldig, da!

Se bare her!

Jeg har vært så heldig å få denne awarden fra Wenche. Tusen, tusen takk, Wenche :-)

The rules are as follows:

1. The winner can put the logo on his/her blog/

2. Link to the person you received your award from

3. Nominate at least 7 other blogs

4. Put links to those blogs on yours.

5. Leave a message on the blogs of the people you have nominated.

Jeg sender den videre til : Merete søsteren min, fordi jeg alltid stikker innom bloggen hennes og koser meg med den hver gang jeg titter innom. Til deg, Wenche for flotte bilder og koselige skriverier. Og, til Betty som har lært meg så mye mer om brystkreft, om livet og dets viderverdigheter. Til Liv for hennes mange flotte malerier som lyser opp hverdagen. Også koser jeg meg med Elisabeth Augustas skråblikk på tilværelsen og takker henne så mye for inspirasjon til å rydde opp i husets "overfylde". Til Tone for hennes flotte bilder av gatekunst og Bergenmotiver.... Den siste ut er Nina som med sitt skråblikk på livet og tilværelsen alltid gir meg noe å glede meg over når jeg kikker innom og leser hos henne.

Tenk at det finnes så mange fantastisk flott damer der ute som blogger, deler livet sitt, ideene sine og synspunktene sine med andre! Takk :-)

Tilbake i bloggverden igjen.....

Heisann, her er jeg:-). Lenge siden sist, sier du? Joda, det stemmer nok det. Til min store forskrekkelse har jeg i dag oppdaget at jeg ikke har blogget siden mars!!! Siden den tid har årstidene skiftet, mye har skjedd og mange upubliserte bilder ligger lagret på PC'n. Bekymret over hva som kommer i bloggen framover? Det behøver du ikke være, for jeg skal ikke legge ut en hel masse gamle bilder i bloggen nå fremover. Men noen nye er vel kanskje greit?

Sommer'n er yndlingsårstiden min! Jeg elsker sommer, sol og varme.Hva er vel bedre enn late dager på stranda eller midtfjords i båt med et fiskesnøre i vannet, krabbefiske på brygga med tærne i vannet og magen mot varme bryggeplanker. Uteliv hele dagen, makrell på kroken og lukten av makrellen når den varmrøkes hjemme om kvelden før den inntas som nattmat. Mmmm...

Bølgeskvulp, måkeskrik og en lett bris mot kroppen. Turer helt til Verdens Ende. Barbeinte føtter i myk sand, i friskt sjøvann, i varm sand og over et glattskurt svaberg. Huden som nupper seg lett etter et forfriskende sjøbad, et solvarmt svaberg å tørke kroppen på og smaken av saltvann på leppene. Picnik i solnedgang ut mot havet med god mat og litt godt i glasset sammen med trivelige venner. Soveposekos under åpen himmel til lyden av vind og sjø.

Tid for hagearbeid og vedlikehold av hus og garasje, bærplukking og smaken av saftige sommermoreller rett fra treet i hagen. Jordbær i kjøkkenhagen og markjordbær på strå. Lukten av nyklippet gress etter en tur med gressklipper'n rundt i hagen og svetten som sakte sildrer nedover ryggen - et kaldt glass vann smaker aldri bedre enn da.

Lyden av insekter som summer rundt. Myyyyy'ende mygg og noen nye myggestikk på leggen som klør ustanselig. En illsint veps eller to som spolerer utemiddagen... Følelsen av lett sommerregn mot kroppen, og lyden av regndråper på teltduken. Mørke skyer over himmelen og tordenskrall i det fjerne. Den paniske redselen når tordenværet hamrer rett over hodet.. Duggvått gress mot bare tær, kilende gresstrå i nakken, smaken av et ferskt gresstrå i munnen. Fargesprakende blomsterenger, en bukett ville sommerblomster i et kjøkkenglass på bordet ute.

Tur til seters med lange turer i fjellet og med fiskestang rundt et fjellvann. Turer der vi endelig når toppen etter en strevsom oppstigning og utsikten bretter seg utover horisonten. Følelsen av storslagenhet og den altoppslukende følelsen av å være en del av alt dette. Å våkne til lyden av kubjeller og rauting rundt setervollen. Tykke tømmervegger fulle av historie, fyr på ovnen en kjølig sommerkveld, den deilige stillheten som råder når jeg der tar fri fra TV og radio.

Sommerens gleder er mange. Det er nesten så sansene overanstrenges av alt de føler og opplever. Alle opplevelser og sanseinntrykk lagres i "hodets harddisk". De kan jeg hente fram igjen når mørkere tider melder seg og tiden kjennes tung og grå. Så dagens oppfordring er: Kom igjen, folkens: pakk sommersekken full og gå ut og opplev gleden og livet!!

En god dag i dag?

Dagen i dag har vært en god dag. Jeg er sliten i hode og kropp etter jobb. Jeg er fornøyd over at Mannen føler at hans blålilla,forslåtte kropp er bedre i dag. Det ble noen ribbensbrudd og skikkelige blåmerker for ham etter det ufrivillige fallet fra stigen her om dagen. Godt det ikke gikk enda verre!

Jeg liker en sangtekst av Joan Manuel Serrat som sier mye godt om livets dager, og som kan virke oppmuntrende når ting butter litt.Jeg vil dele snagteksten med dere der ute, med et ønske om en god kveld og en god morgendag for deg :-)

Today may be a really great day.
Tell yourself that it's true.
To let it pass or to make the most of it,
partly that's up to you.

Let yourself experience this new day on
waking up from sleep.
welcome it as if it were a major
holiday you keep.

Don't give it a chance of fleeing,
enjoy life with your whole being,
it's never enough.
Today may be a really great day,
you can be tough.

Today may be a really great day,
one where everything is like new,
if you use it as the very last day,
that's left in store for you.

Take your instincts out for a walk and
let them air out in the sun;
Let life's pleasures run all over you and
don't just take them one by one.

And if routine's got you busted,
just say you're disgusted
with mediocrity.
Today may be a really great day,
take the opportunity.

Today may be a really great day
a one-of-a-kind sort of day,
there may not be another like it,
so don't let it slip away.

Everything that you see around you
is put there just for you.
Don't waste time just looking out your window,
but sit down and take your due.

So fight for what you desire
and don't loose your fire
if something doesn't go well.
Today may be a really great day
and tomorrow as well.

Håper du kan ta med deg disse ordene inn i nattens drømmer og inn i morgendagen.
Nattaklem fra

På vanding gjennom livet...

Jeg har vært på vandring med disse glade, kjempeflotte jentene i tre dager i forrige uke. Sammen var vi på "Tankegang" (vandring) fra Verdens Ende på Tjøme, innover Nøtterøy til Tønsberg. Underveis vandret og rastet vi, hadde mange sanselige, velsmakende og fantastiske opplevelser i naturen (og innendørs). Vi overnattet underveis (innendørs selvfølgelig....). Hva er en "Tankegang" er? Det er som en pilegrimsvandring men med mindre religiøst tilsnitt. Underveis får man ro til å tenke, undre seg over opplevelser og leve i nuet, vekk fra hverdagens stress og bekymringer. Vi burde alle ta oss tid til å skape sånne små pusterom i tilværelsen hvor vi kan kjenne at vi er til her og nå, underveis mot noe vi ennå ikke vet hva er og helt uten mas og bekymringer. Her kan du lese mer om Tankegangen jeg har vært med på.
Å vandre utenfor allfarvei, bare gjennom terrenget eller følge stier og gamle kjerreveier er en helt spesiell opplevelse. Vandrerveien bød på rullesteinstrender, svaberg, kystsletter, knauser, dype skoger, myrlendt terreng, flotte kulturlandskap og også litt mer urbane områder med skogstriper mellom hus eller blokker, og gjennom Tønsbergs nye bebygde bydel Kaldnes... Jeg tok meg i å forundre meg over hvordan vi kunne vandre slik i flott natur og stille terreng gjennom områder som jeg har sett på som ganske tett befolket. Det er ikke alltid man behøver reise langt for å oppleve noe nytt! Nei, det er bare å sette beina utafor dørstokken, det. Tjøme er for eksempel mer enn glatte svaberg og flotte strender. Du kan finne uberørte, nesten urskogaktige skogområder, og slike bratte mosekledde juv som her.
Å vandre og være underveis er ikke alltid lett, og noen fysiske (og psykiske) utfordinger møtte vi underveis. Landskapet skifter karakter etterhvert som vi beveger oss i det. Det går oppover og nedover, det går langstrakt bortover og svakt bølgende over terrenget. Landskapet speiler mitt indre landskap og liv, med mitt eget terreng og mine egne skiftninger.

Heldiggvis kom alle seg helskinnet og fornøyd klatrende ned skrenten. Vi greide den! Å, hvor godt det er å kjenne at man mestrer noe!
Her inne blant høye trær, innbød to stubber til en liten hvil med solstrimer skinnende ned over skogbunnen... Det er en fin plass til å sitte ned og bedrive litt "Stubbestussing", og la tanke vandre dit de vil...Mine trette føtter kunne ta en pause i denne stolen med egen sjøutsikt under en høy og klar blå himmel. Mens sinnsroen senker seg over kroppen og tankene flykter avsted på drømmenes lyseblå vinger.Når jeg er på (na-)tur blir det sjelden bilder av mennesker og det som skjer rundt meg. Nei, jeg blir krabbende rundt etter de små detaljene som jeg synes er fascinerende og som pirrer nysgjerrigheten en smule. I en tilfrosset vanndam var dette bladet støpt inn i en iskappe som gjenspeilte himmelens blå toner. Naturens egen magi....
Og med litt fotoredigering i ettertid blir bladet til en skinnende gullskatt i en gjørmete dam...
Det var ikke her vi overnattet, selv om huset så innbydende og trivelig ut. Men vi vandret videre...
Visste du at trær kan være kjærester? Jovisst, kan de det, bare se på trærne her! Lurer på hvor lenge disse har vært sammen jeg....? En hel historie kan det bli om dem...Ja, ja vi skal alle bli gamle en dag... Kanskje vil kjærestetrærne ende opp slik en dag etter et godt og langt liv sammen? Mosegrodde og vakkert herdet av tidens tann.
Steiner kommer fra en helt annen tid enn vår egen. Jeg synes det er noe bestandig og trygt ved steiner. Det virker som de kan tåle og takle hva det skal være. De liksom bare er der, tilstede. Steinene har blitt slipt og slått hit og dit av havet. Gjennom livet har de blitt avrundet, fått furer og skraper. Ikke så ulikt oss mennesker kanskje?
Noen steiner gror det mose på. Grønn, levende mose. I grunnen litt rart det der: på en gold stein kan det vokse noe så grønt! Men er nå stein så goldt og dødt som vi gjerne tror? Ikke vet, jeg... men noe må vel mosen leve av - annet enn luft og vann? Gule strå mot steinen danner fine geometriske former. Kan du se de mange trekantene i bildet?
En gammel kvernstein i grøftekanten. Den kan fortelle mange historier fra gamle tider, om arbeid og slit, og ikke minst om tid. Det var liksom et annet tidsbegrep den gang. Ting tok den tiden det tok, enten det var slik eller sånn, og det kunne man ikke gjøre noe ved. Tenk om vi kunne være slik i dag, istedet for å stresse omkring, løpe i sirkel og stresse til det går helt rundt oppi hodet på oss! Ting tar ikke noe mindre tid av den grunn...
Jeg skulle ønske denne kunne fortelle alt den har vært med på, før den strandet i rullesteinene her. Har den drevet rundt på de syv hav en stund? Har den sett og opplevd sjørøvere, store stormer og kanskje krig? Hva er den egentlig? Hvor kommer den fra? Mye kan jeg undre meg over, og det er ikke alltid jeg trenger et konkret svar....
Jord, ild, luft og vann - alle de fire elementene opplevde jeg på vandringen. Jeg følte meg hensatt til en annen tid - en langsommere tid hvor jeg levde i pakt med elementene. Alle sanser ble brukt - følelsesans, syn, hørsel, lukt og smak. det var akkurat som de ble ekstra skjerpet underveis og etter vandringen. Å vandre slik har gitt mersmak, og tent en ild om å gjøre en vandring igjen. Da vandringen av over, var jeg litt skuffet: Hvor går ferden i morgen? Skal jeg virkelig ikke vandre videre i morgen? Jeg kunne bare gått og gått og gått...
Jeg kommer til å vandre videre i livet, og ta en lengre vandring med jevne mellomrom. Jeg trenger de pusterommene slike vandringer gir, der kroppen og hodet følger sin egen rytme i takt med skrittene jeg går og omgivelsene som omgir meg. Være underveis uten helt å vite mot hva...
og bare være til i nuet.
Jeg ønsker deg mange gode vandringer framover :-)

Søndagskaos!

I går hadde jeg tenkt meg ut med min nye kameradings for å ta noen bilder, men sånn gikk det ikke. Mannen holdt på i hagen. Han beskjærte noen trær, og så tenkte jeg at jeg skulle hjelpe ham litt før jeg dro på fotosafari. For å gjøre historien kort: Mannen falt ned fra stigen og slo seg blålilla! Så her tar vi livet med ro i dag....

Lørdagskos

Lørdagsmorgen er kosetid her i heimen. Det er laaang frokost med lesing av aviser og annet lesbart som har samlet seg opp i løpet av uka. En stor, varm kopp te er også fast inventar på lørdag. Mannen har inntatt godstolen med frokost og godt lesestoff. Lesestoffet sorteres etter hva han har lest, det som skal kastes umiddelbart og det som skal kastes etterhvert. Her er orden i sakene, må vite :-) Mens Mannen nyter sin fredelige morgenstund med kafekoppen og avisa, blir jeg gjerne litt utålmodig (og det er jo ikke uvanlig til meg å være), og måtte prøve ut den nye "dingsen" Merete hadde kjøpt til meg.
Det er et lite, hendig kamerastativ med bevegelige bein og ledd. En pratisk dings som fint får plass i lomma eller i sekken på kameraturene mine. Jeg ble kjempeglad når jeg fikk denne av Merete, for jeg har siklet på en sånn en stund :-) (Takk, søs!) Og selfølgelig måtte den nye dingsen testes ut med en gang!
Stativet kan være god støtte for skjelvende hender...
...eller stå fritt på underlaget. Kjekt å ha! ( ? Eller bare en av disse "unyttige" dingsene vi omgir oss med og bare "må" ha?)
Hei. Dette er meg. Første selvportrett tatt med kamera og det nye stativet, og første selvportrett av meg i bloggen. Litt usikker ser jeg ut, og jeg lurte på hvordan det ville gå...
Nei, nå har jeg ikke tid til å sitte her mer, for jeg må ut og prøve min nye dings... God lørdag til deg fra meg :-)

Vårlig vinter eller vinterlig vår?

Jeg har ikke vært aktiv på bloggfronten på en stund nå. Det går litt opp og ned med bloggingen, akkurat som livet mitt til tider gjør det samme.
Når tilværelsen blir for tøff prøver jeg å fylle tiden med så mange gode opplevelser jeg kan både sanselig, kroppslig og sjelelig. Og greier jeg det ikke selv, er jeg så heldig å ha flere gode støttespillere som kan dra meg opp og ut. Noe av det beste jeg vet i livet er å tilbringe tid på setra foreldrene mine bygsler sør i Ringebufjellet. Her kan jeg finne roen uten for mange forstyrrende, bråkete og stressende elementer. Her kan jeg bare være til, og virkelig kjenne at jeg lever og ånder fremdeles... Der oppe på fjellet til alle årstider og værskiftninger blir jeg overveldet av tilværelsens storslagenhet og hvor dyrebart det livet vi har egentlig er.
Det er nesten så jeg føler meg bergtatt og mister pusten når dette skuet møter meg når vi kommer til seters. Sola dykker ned bak fjellene og himmelen tar akvarellfargene på. Også all den fantastiske snøen :-) Jeg elsker snø!!Og så kommer månen opp over horisonten...

...og farger hele verden blå.
Slike blå månelyse kvelder og netter kan jeg bare finne her oppe på setra. For en mørkredd sjel som meg er det godt å oppleve at natta aldri blir mørk og svart. Det er ganske rart og utrolig å oppleve at jeg kaster skygge over snødekket selv midt på natta!
En overskyet kveld viste fjøsnissen seg på tunet. Eller...? Neida, denne lyktemannen er pappa på vei over tunet siste tur før leggetid. Godt lys har han tatt med seg for å finne fram.
Sola står opp og farger fjelltoppene i gullskimmer. Det lover godt for dagen som kommer...
...og når sola står opp i øst er skiene allerede klare og venter på dagens tur.
Så er det bare å legge i vei på nysmurte ski mot nærmeste topp. På Høgåsen viser skiltene hvor løypene går videre. Hvilken løype skal jeg velge? Hvor langt skal jeg gå i dag, mon tro? Allerførst vil jeg nyte utsikten fra Høgåsen og minnes mange fine turer innover viddene. Og også den gangen vi ble overrasket av snøstorm her oppe på åsen, og så vidt fant veien hjem igjen (iallefall virket det slik den gang da jeg var liten...)
Fjellet der borte i det fjerne heter Kvien og er ca 1300 moh. Å gå til Kvien er den lengste toppturen vi kan ta når været er på sitt beste. Det er nesten noe magisk over denne toppen. Kanskje fordi det er så sjelden vi har anledning til å gå dit på ski? Eller fordi det var en milepæl når vi hadde gått på ski til Kvien for første gang? Vi hadde eldre fettere og det var liksom en konkurranse om hvor gamle/unge vi var når vi hadde besteget Kvien vinterstid for første gang. Eller fordi jeg husker den fantastiske følelsen når vi slitne entret toppen og kunne skrive oss inn i boka som lå i varden der oppe? Og la alle vite at vi hadde greid det! Og sist men ikke minst, tenk den gode følelse vi hadde når vi så setra igjen en gang utpå ettermiddagen og visste at nå var vi endelig snart hjemme igjen! Og gjett om vi var møre og slitne om kvelden! Ikke mye ungemas for foreldrene våre da, nei.
Utsikten mot Rondane fra Høgåsen hvor jeg står, er bare helt fantastisk! Som tatt rett ut av et eventyr med blåne bak blåne. Jeg kan stå her og drømme om turer i Rondane, og om en gang å kanskje ta fatt på turen fra Rondane til Lillehammer langs Trollløypa som går rett innenfor Høgåsen. Tja, hvem vet....
Hvis du vil vite mer om løypenett og info om Tann seter kan du følge linken her.
Om kvelden står selv skiene slitne igjen i måneskinnet...
Månen ønsker natta velkommen ved porten.
Kanskje jeg vil drømme om villreinsflokken vi har sett innpå vidda? Et gevir fra en villrein henger på veggen til annekset.
En ny dag gryr utenfor mitt vindu i annekset...
...og jeg ser ned på hovedveien og bilene som står parkert der. Nå er det brøytet vei helt opp til porten vår, og det er bare å bære bagasjen de få metrene inn i "hytta". det var andre tider da jeg var liten, og helt opp til for et par år siden. Da parkerte vi der nede hvor bilene står i dag, og så måtte vi gå på ski og bære bagasjen over jordet du ser i forgrunnen. En strabasiøs affære med mange turer opp med tung bagasje og matvarer, kanskje på bakglatte ski og med lommelykt i vintermørket. Tenk hvilken luksus det er å kjøre bagasjen nesten helt til døra, da!
Denne morgenen kan jeg se ut på så mye snø rett utenfor svalgangen på annekset. Herlig! Men brrr, hvor kaldt det er i på rommet mitt om morgenen...
Da hjelper det godt når jeg får fyr i ovnen og varmen etterhvert brer seg i rommet. Oppå ovnen står en kjele med vann og varmer vann til morgenvasken. Men først en tur til under dyna med en god bok mens jeg venter på at rommet skal bli behagelig varmt.
Etter morgenstellet er det frokost inne i selet med god mat og flott utsikt. Rundt bordet legges planer for en ny dag med nye skiturer og forhåpentligvis en tur i solveggen med en god bok også. En klar blå himmel og noen lette, fargerike skyer lover godt for dagen som kommer. Og skitur ble det også denne dagen, mens det neste dag ble aketur med gammel trekjelke nedover bakkene fra setra. Det gikk unna i svingene, hit og dit fordi vi ikke helt hadde styring på hvor ferden gikk. Men øvelse gjør mester og etterhvert skjønte vi prinsippet med tyngdeoverføring og bremsing. Kjempegøy! Godt å få leke litt.En ny kveld senker seg over setra. Natta kommer med måneskinn og gode drømmer om hvite fjellvidder og skiturer. Og i morgen er det (dessverre) tid for hjemreise :-( Men jeg drømmer videre om fjellet, setra og måneskinnskvelder..... og vet at jeg iallefall kommer tilbake til våren... om ikke før :-)Jeg sender en varm takk og mange gode klemmer til foreldrene mine som har gitt meg anledning til å være på setra fra jeg var liten. Og for at de har "lært" meg å bli glad i å ferdes i naturen til alle årstider og i all slags vær :-)