lørdag, april 30, 2011

Ting er ikke alltid som du tror…

Jeg er fascinert av vannspeilinger:  Av trær, planter og omgivelser som speiler seg i vann, og skaper en “ny” og annen virkelighet. Noe magisk, noe uventet kanskje, noe jeg kanskje ikke ser før bildene lastes ned på Pc’n. Jeg har fundert litt på hva som gjør at jeg er så opptatt av dette fenomenet. Magiske stemninger har jeg alltid likt, og at ting kan være mer enn hva de gir seg ut for å være ved første øyekast.

Hvis jeg ser det i et litt bredere perspektiv, kan jeg si at bildene reflekterer noe av min “dobbelthet” : Jeg er ikke alltid den jeg ser ut til å være ved første øyekast. På utsiden er fasaden  ryddig og velfungerende med et smil, men det er nødvendigvis ikke slik jeg har det på innsiden. Jeg har en egen evne til å holde “maska”, selv om ting er vanskelige. Jeg skal liksom ikke  bry andre med mine vansker og utfordringer, for de har sikkert nok med sine egne, tenker jeg. Har jeg en bra periode sprudler jeg, er sosialt aktiv og kreativ. Har jeg en dårlig periode depper jeg og gjemmer meg bort for andre. Men begge deler, er deler av meg…. og det som gjør meg til nettopp meg… en litt dobbelt person. Begge gir de på en måte livet sin egen virkelighet og mening, og begge kan være tøffe å leve i.

Naturen gir meg glede! Kommer jeg meg ut i naturen i en dårlig periode, kan det noen ganger være nok til å snu den til en god periode. Kamera er alltid med på tur, men det er ikke bestandig jeg finner ting å feste til minnekortet.

En tur i nærmiljøet kan by på overraskelser av det positive slaget. Som da jeg oppdaget nye stier i skogen og fant en liten dam på en åskam. Kamera måtte bare fram for å fange stemninger og speilinger. Slik ser virkeligheten ut:

speiltre3

Snur jeg bildet helt rundt, skapes en ny virkelighet:

speiltre3

Og hva er “virkelig” her:

speiltre

En malerisk virkelighet med noen sprekker i fernissen:

speilitre2

Litt riper i lakken, noen bulker her og der, litt slark i sammenføyningene og en og annen mangel får vi alle gjennom livet. Og slik tror jeg det bør være. Ikke inst for at vi skal bli de flotte menneskene som vi tross alt er :-)

navneskilt

Ingen kommentarer: