
Jeg koser meg med å lage esker. Papp, skjærekniv, linjaler,lim og teip finnes fram. Og det hender det er rotete på arbeidsbordet...
Å lage en eske tar litt tid, men esken blir en personlig del av gaven jeg gir bort.

Bildets undertittel måtte bare bli: "Vindu mot vår", og fra isroser til blomsterflor. Da jeg var yngre reiste familien alltid til fjells i påsken. Vi reiste liksom fra en begynnende vår og opp til vintern. På fjellet gikk vi jentene på ski og lekte masse ute i snøen. Når vi så kom hjem igjen etter vel en uke, var det skjedd store forandringer: "Næh, se! All snøen er jo borte!" "Og se! Det blomstrer snøklokker i bedet!" "Å, da kan vi gå med sko til skolen og finne fram sykkelen!" Våren var virkelig kommet mens vi var borte. Mange av disse minnene dukket opp igjen i tekstilbildet mitt. Det er slik jeg tenker på våren i dag også; som en overgang fra snørike fjellvidder til blomstrende vårlig fargeprakt.
Jeg har aldri vært særlig glad i å sy på symaskin (Vi har vel heller kranglet hver gang vi har hatt noe med hverandre å gjøre! Jeg er mer sånn sirkelsag-hammer-og-spikerjente). Siden i høst har jeg vært på et sømprosjekt hvor jeg pent har måttet lære meg å håndtere ulike symaskiner. Man kan ikke si at jeg gikk til dette med liv og lyst. En på jobben sa til meg i dag at: "Jeg husker i høst da du begynte her. Du så på symaskin som en drage som måtte temmes". Og kanskje har jeg greid å temme denne "dragen" nå...
Jeg har virkelig kost meg og lekt meg fram til det ferdige bildet. Jeg har brukt restebiter i ulike størrelser, hvite, beige, grå... Her er gjenbruk av en gammel skjorte jeg ikke bruker lenger. Blonder og fjas fra noe fancy undertøy som liksom har krympet i skapet. Litt tyll fra et underskjørt kjøpt på Fretex en gang. Diverse restegarn, noen perler fra perlesamlingen, og silkebånd. Sytråd fra mormors syskrin og fra søsterens sytrådunivers. Det lille fargerike akvarellaktige bildet i alt det hvite er et stykke stoff . Jeg sydde det fargede stoffet under de hvite stoffene, med det fargede stoffets rette mot det hvites bakside. Jeg sydde så langs kanten, og klippet bort det hvite stofflaget. Slik ble det vindu mot vår.
Søstern har bidratt med utlån av utstyr som skjærekniv, skjærebrett, linjaler, diverse sytråd og mellomlagsvatt, samt at jeg fritt fikk rote rundt i alle hennes bittesmå restebiter. Og for at jeg ble betrodd å låne hennes symaskin en helg hun var borte. En stor takk til Merete for gledene vi har delt:-) Nå har bildet mitt lagt ut på den lange reisen mot Birmingham, og jeg håper det blir godt tatt vare på blant 170 andre på utstillingen der, før det kommer hjem igjen til en hedersplass på stueveggen :-)
Bratte fjellskrenter...
Dype sivskoger...
Og eventyrlige vesener...
Snodige planter som vokser i snø...
Kysten er et bra sted og være også om vinteren :-)