Med kamera på tur en høstdag...

Jeg tok med meg kamera på tur for å fange inn høstdagen.

Litt lett tåke og fuktig vær skapte fine stemninger. Fargene i naturen har skiftet fra de skarpe høstfargene til alle mulige nyanser av brunt.
Jeg behøvde ikke gå langt etter motivene. Bladet på bildet henger på morelltreet i hagen. Det er kanskje sånne nære ting som vi lett overser i hverdagen. Derfor er det så godt å ta en tur med kamera i hånda og fange inn naturen og omgivelsene akkurat i øyeblikket. Og oppdage at høsthimmelen også kan være herlig blå!

En liten kollasje av høstens motiver med høst-tåken liggende over jordene her ute. Noen tørre, visne planter blir rene kunstverk i alle sine brune nyanser omgitt av tåkens grå dyneteppe.
Et teppe av brune høstblader lå i oppkjørselen, et flott lappeteppe i brungrå nyanser. Rart jeg ikke har lagt merke til dem før... De lå der så flott uten at jeg har sett dem.

Blader er i grunnen ganske fine med sine bølgete former og alle de ulike nyansene i dem. Nervetrådene i bladet bærer vitnesbyrd om et helt liv... Fra lysegrønne museører om våren, til grønne, så mørkere grønne blader om sommeren, før høstens sprakende fargeprakt overtar i bladets liv. Og så på senhøsten ender bladet livet som brunt, nedfalt løv i min oppkjørsel. Er det ikke ganske utrolig,da?

De siste dagers frostnetter har lagt en iskappe på berget ute i min hage. Et blad ligger fast frosset i isen. Nesten så det er støpt ned i den fineste krystall...

Ser nesten ut som noen har satt bladet rett ned i isen. Naturen er en god kunstner med utallige og mangfoldige kunstverk.

Noen blader ble helt dekket av iskappen; fullstendig innstøpt i islaget. Bladets intense høstfarge nesten lyste i mot meg gjennom isen.
Et blad støpt inn i is fylt med luftbobler. Ser nesten ut som bladet svever i klart vann i en sjø.

De visne restene av sommerens stolte tistler er blitt pinnsvinaktige nåleputer på brune stilker. Og litt av stoltheten har de da bevart...

Gresset som i sommer lyste grønt fra grøftekanten, har fått ny høstdrakt på, i lysebrune og beige toner. Og ser du riktig nøye etter, kan du se at det fremdeles er grønne, friske skudd innimellom. Kanskje slik vi alle har det innimellom; er livet litt tøft og motbakken bratt er det alltid en kime av håp der framme et sted...
Oktoberrosa er ikke lenger rosa, men redusert til en vissenbeige, bladkrøllete blomst i matt novembersilke. Og natteduggen henger som krystallperler på rosens silkehud.

Men ikke alle rosene lar seg så lett knekke av nattfrost og kuldegrader. En ny liten knopp i klart rosa er i ferd med å springe ut i all sin prakt. Mon tro den rekker det før vinteren setter inn for alvor? Krystallperler av vann pryder rosenknoppen i all sin praktfullhet denne kalde høstdagen.
Novemberettermiddag med tåke over jordene og solen tittende fram bak skyer over Høgås. Nesten noe mytisk eller religiøst over det lyset som skinner over åsen?
Grøftekantens gress ble som gull mot høstmørke, nypløyde jorder. Over svever den sølvskimrende høsttåken som et slør før skogen trer frem som en mørk skygge i bakgrunnen. et av naturens egne malerier...
Etter denne dagen på tur med kamera,har jeg funnet ut at enhver årstid har sin egen sjarm, om den er lys, ung og grønn eller tåkete, dunkel og gammelbrun. Det gjelder bare å ha øynene med seg og se det store i alt det lille som omgir oss.Kanskje har jeg greid å inspirere deg til å ta en høsttur ut i naturen i nærheten av der du bor. Og husk, turen behøver ikke være lang, motivene ligger nærmere enn du tror.God tur videre :-)

Heisann, lenge siden sist...

Nå er det lenge siden jeg har vært inne og blogget. Og hva vil jeg skrive om i dag, tro? Følg med og se hvor det bærer hen!
Jeg har vært så heldig å bli invitert en uke til Gran Canaria for å feire min tantes 70 års dag. Kamera var en selvfølgelig følgesvenn.

Her er en liten collage laget av noen av bildene jeg tok av jubilanten med sin yngste sønn, Amadores stranden om dagen og i solnedgang.
Å komme til sommer temperaturer (opptil 32'C midt på dagen, og ikke under 20' om natta!), lyse, solrike dager og fløyelsmyke netter er luksus i mørketida. Og så deilig uten masse klær! Tenk at det bare er en 5 timers flytur fra vinter her hjemme...
Mange herlige sanseinntrykk; flotte farger, varm sol mot naken hud, uvante lyder med sirisser syngende om natta, og mange forskjellige smaker i alle nye matretter, og både kjente og ukjente frukter. Har du smakt kaktusfrukt for eksempel? Snodig smak... Yndlingsfrukten er de herlige, små og søte canaribananene. Turen ga mye positivt påfyll jeg kan kose meg med og se tilbake på. Og skapte et ønske om å ta en slik tur neste høst også :-)

Livets runddans, livets dager...

Livet har mange slags dager.

Noen dager er gode og snille, noen dager er vonde og vrange.

Noen dager er raske og korte, noen dager er seige og lange.

Livets dager går, mens tida består.

Noen dager er beksvarte, allting butter og livet er ikke det beste.

Noen dager er grå, og håpløsheten rår.

Noen dager er mørkeblå, og følelsene og livet er numne nå..

Noen dager er lyseblå, og håpløsheten letter,lyset nærmer seg nå.

Noen dager er alt lysegrønt, håpet glitrer og livet er skjønt!

Noen dager er knallgrønne og aktiviteten er på topp. Livet leker uten stopp.
Noen dager er lysende røde, når kropp og hode kjenner kjøret,
og vet at bremsene må på, ellers går det utfor nå..

Mange tanker i mitt hode ringer, mens livets pendel stadig svinger.

Lyn fra klar himmel. Tordenskrall fra mørke skyer.
Sol fra lyseblå himmel.
Slik er livet...

Nytt utseende på bloggen min..

Nå er Oktober over, og bloggen er ikke lenger rosa. Dagen i dag har gått med til å redigere bloggsiden, finne overskriftsbilde med tekst, farger og underskriften. Med veldig god støtte fra Merete gikk det bra. Hun er eksperten og har lært seg alle de kryptiske HTML-kodene, bilderedigering på høyt nivå og andre ting som jeg bare kunne drømme om.... Vi (særlig jeg) har "forsket" oss frem, gjort noen (små-) feil underveis slik at ting måtte gjøres flere ganger, hatt det gøy med utprøving og ledd litt underveis. Gjett om det har vært en prøvelse for en utålmodig sjel som meg....!
Det ligger noen tanker bak bloggens utforming: Overskriftsbildet med havet er fordi jeg elsker havet. Havet har en dobbelt betydning for meg: Når kropp og hode er urolig, er de omtrent som et opprømt hav. Like vanskelig å stille.. Samtidig er havet, og det å se og høre sjøen beroligende og godt.
Den lyseblå bakgrunnsfargen er håpefull som bare en klar sommerhimmel kan være. Den bærer med seg sol, varme, glede og en lys framtid.
De sjøgrønne overskriftene bringer med seg håpet om mange gode dager. Alvoret og sannheten bringes inn med den mørkeblå teksten.
Jeg håper du liker det nye utseende på bloggen min. Jeg har kost meg med utforming og tanker underveis. En kjempestor takk til Merete :-)
Nyt den flotte novemberkvelden, og kikk på månen som lyser opp nattehimmelen i kveld...

Morgenens fangst.....

På vei ned til postkassa i morges for å hente dagens avis, fant jeg en død rotte i oppkjørselen!!! Fysj! Men godt den var død,da, så den ikke finner veien inn i huset! Må være bedre med ei død rotte ute, enn en levende rotte herjende innendørs! Lyst til å se dagens fangst? Møt Rattus Norvegicus:
Hvor lever så denne Rattus hen? Den kan bo i kjelleren din, eller i kloakken din. Den kan bruke kloakken som inngangsdør for å komme inn i huset ditt. Tenk å finne en sånn i do når du står opp om morgenen! På menyen står stort sett matrester vi etterlater oss, og diverse plantekost.Rattus Norvegicus kan bli opptil 29 cm lang, og veie 600 g! Den får sine første unger når den er ca. 40 dager gammel, og kullene kan bestå av 6-10 unger; men det kan være opptil 20 unger i ett kull!! Så hvis Rattus er skikkelig aktiv kan hun få 17 kull i året, og det blir fra 170 til 340 unger i året!!! Det var nok Mannen som ble denne rottas skjebne, da han kjørte på jobb tidlig i morges. Og godt var kanskje det, for ellers hadde det vært fare for at en rotte hadde blitt ganske mange flere i løpet av kort tid...
Beate
Ps. Hvis du synes det ble mange utropstegn i dagens tekst, er det bare fordi jeg var så sjokkert over rottefunnet...