En ny dag med nye muligheter...

I dag våknet jeg til solen inn av vinduet på soverommet, og Pusen mjauende vedsiden av. Når sola skinner kan hun ikke komme fort nok ut. Men regner det er saken helt annerledes: Full fart på vei ut, bråstopp i døråpningen, snusing før hun setter seg ned og liksom bare må konstatere at "I dag regner det ute. Vil jeg ut da,da? Tror jeg blir inne og koser meg i dag, jeg. Kanskje på varmtvannstanken, for der er det så deilig lunt!" Også snur hun om og vandrer i retning badet. Bedagelig å være katt i dette huset!

Telefonen ringte under frokosten. Lillesøster vil ha meg med på tur til Stockholm! "Når passer det?", spør hun. Vi sjekker kalenderen sammen og finner datoer for avreise og retur. Hun booker oss inn 11.- 13 oktober. Hva vi skal i Stockholm? Kjøpe puslespill, vel! (Ja, du leser riktig; puslespill.) Men får man ikke puslespill i Norge, da? Joda, men ikke akkurat det slaget vi er på jakt ettter. Lillesøster samler en spesiell type pussel, hvor det ikke er klart på forhånd hva motivet skal bli. Motivet tar utgangspunkt i et bilde på puslespillesken, også skal du foreksempel pusle hva som vil skje i fremtiden eller hva som skjer bak det bildet du ser. Puslespillene heter Wasgij (Hva skjer?)

Det kom et dikt i min postkasse i dag. Et dikt av Halldis Moren Vesaas. Håper det er slik Mannen og jeg vil ha det når vi en gang på våre eldre dager flytter i leilighet:

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etage.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?
Sei ikkej det.

Vi tar alltid heisen
opp og ned.
Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set seg i gang.

Korleis er det inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.
Vi tar alltid heisen.

Et dikt som ga meg glede, mange gode tanker og fine "bilder" i hodet.

Beate