torsdag, september 27, 2007

En ny dag med nye muligheter...






I dag våknet jeg til solen inn av vinduet på soverommet, og Pusen mjauende vedsiden av. Når sola skinner kan hun ikke komme fort nok ut. Men regner det er saken helt annerledes: Full fart på vei ut, bråstopp i døråpningen, snusing før hun setter seg ned og liksom bare må konstatere at "I dag regner det ute. Vil jeg ut da,da? Tror jeg blir inne og koser meg i dag, jeg. Kanskje på varmtvannstanken, for der er det så deilig lunt!" Også snur hun om og vandrer i retning badet. Bedagelig å være katt i dette huset!

Telefonen ringte under frokosten. Lillesøster vil ha meg med på tur til Stockholm! "Når passer det?", spør hun. Vi sjekker kalenderen sammen og finner datoer for avreise og retur. Hun booker oss inn 11.- 13 oktober. Hva vi skal i Stockholm? Kjøpe puslespill, vel! (Ja, du leser riktig; puslespill.) Men får man ikke puslespill i Norge, da? Joda, men ikke akkurat det slaget vi er på jakt ettter. Lillesøster samler en spesiell type pussel, hvor det ikke er klart på forhånd hva motivet skal bli. Motivet tar utgangspunkt i et bilde på puslespillesken, også skal du foreksempel pusle hva som vil skje i fremtiden eller hva som skjer bak det bildet du ser. Puslespillene heter Wasgij (Hva skjer?)















Det kom et dikt i min postkasse i dag. Et dikt av Halldis Moren Vesaas. Håper det er slik Mannen og jeg vil ha det når vi en gang på våre eldre dager flytter i leilighet:




Ferdaminne frå sommaren 1985




Vi har fått rom i 2. etage.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?
Sei ikkej det.





Vi tar alltid heisen
opp og ned.
Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set seg i gang.





Korleis er det inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?




Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.
Vi tar alltid heisen.

Et dikt som ga meg glede, mange gode tanker og fine "bilder" i hodet.




Beate




onsdag, september 26, 2007

Hjelp.. første gang jeg blogger!

Jeg er ikke sikker på hva bloggen skal brukes til/inneholde ennå. Kanskje blir det noen tanker rundt livet og hverdagen? Eller om alt mulig annet? Kanskje vil jeg legge ut og fortelle noe om de mange hobbyprosjektene mine? Forhåpentligvis kommer jeg på det etterhvert :-) .
Også selvfølgelig, når jeg endelig sitter her og skal skrive ned noe, så streiker hodet helt! Gjett om det ble tomt. Alle tanker fra før i dag bare forsvant ut i det blå!

Jeg sitter på kjøkkenet og skriver, etter å ha fått installert trådløst nett. Deilig å kunne bruke Pc og nett overalt i huset. I bakgrunnen surrrer lyden av TV'n. Mannen ser dagens siste nyheter.

Inn kom nettopp husets tredje beboer: Pusen.
Pusen er ei jentepus på 4 år. Bedagelig og kosete. Veldig glad i fisk og stadig på musejakt. Ikke like moro når hun bringer inn dagens musefangst, og det fremdeles er liv i fangsten! Jeg tør ikke ta i dagens fangst, jeg, der den springer omkring. Ikke er den lett å tak i heller! Hva gjør man så? Roper på Mannen? (Ok det, bare det ikke blir en vane. Også virker det vel litt pinglete og hjelpeløst, kanskje?)
Så hvordan fange en levende mus som farer rundt på ditt stuegulv? Løsningen for meg ble en slik hov som barn bruker når de fisker krabber. Ja, så er det bare å slenge hoven over Pusens musefangst og bære "fangsten" ut der den kom fra. Noen ganger får musefangsten en ufrivillig, liten flytur ut av døra på vei til friheten. Så kan den leve livets glade "musedager"..... til den kanskje blir fanget av Pusen igjen....





Natta :-)