FRA (NED)TUR TIL (OPP)TUR :-)

Den siste uka har jeg hatt det tøft. Jeg sliter med å holde humøret og livslysten oppe. Tilværelsen føles tung og overveldende og framtidsutsiktene mørke. Tiltakslysten er helt på bånn. Utenfor vinduene mine skinner sola entusiastisk og sier. “Kom ut og opplev gleden med meg! Lys og solvarme gjør deg godt nå.” Men nei… jeg gir opp utedrømmen og stenger meg selv inne i skyggene, der sinnstemning og omgivelsene stemmer bedre overens…

Men det finnes lyspunkter i alt det mørke….

For å si det på en klisjefylt måte: Det finnes et hav av muligheter.

Når livet mitt butter og tankene mørkner må jeg gripe tak og gi meg selv positive opplevelser, som kan lade batteriene på nytt og jage mørket vekk. Havet har en stor plass i hjertet mitt! Til havet kan jeg søke for å finne ro når det er storm i sjelens indre rom. Havet har fanget opp mange av mine salte  tårer. Mye sorg og smerte har jeg delt med bølgene og kunnet gi slipp på der ute i havsprøyten. Å skrike ut min glede eller sorg i en vill storm kan være befriende. Havet gir meg mange gleder og gode opplevelser; fisking, båtturer, soloppganger eller solnedganger som speiler seg i havoverflaten, saltvann i håret en varm sommerdag, bare tær i bølgeskvulp og ville stormer med saltvannsdusj i kastene….

I dag er jeg stolt av meg selv! Jeg har til tross for labert humør klart å  komme meg ut på tur! Det hele begynte med at jeg i går kveld strammet meg opp, tenkte på hva som gjør meg glad:  ut på tur, turmat, gode venner og havet. Jeg sendte ut en haug med tekstmeldinger og det kom raskt svar fra noen der ute. Det er lenge siden jeg har lagt meg med en positiv forventning i kroppen…

Sekken pakket, klar for tur. Mat, godt drikke og litt ekstra tøy er med. Noen vedkubber, en avis og fyrstikker. Ski og blå-lilla skismøring. Så dro vi da på tur vi to…

Ferden gikk sydover til Tjøme. Sommerøya kan enkelte år varte opp med skikkelig skiføre helt ut i havgapet. Nesten som å gå på fjellet…

… og kyststiens merkepiler viser veien…

…helt ut til Verdens Ende…

Det er merkelig hvor sulten en blir av å være på tur, så bålet ble tent.

Og litt mat tok vi med…

Mye mat for to personer? Hmmm…. det kunne jo hende det kom noen flere som var sultne… ;-) Her er ostebiter klare til å surres i bacon og sprøstekes på bålet, noen pølser og ostesmørbrød, kakao, lefse, druer, nøtter, bananer og sjokolade. Det ble en laaaaaaaang rast med mye gode matopplevelser, solvarme og bølgeskvulp,før vi staket oss hjemover. Takk til deg som ble med på tur, for gode samtaler, latter og smil, varme, glede og letthet :-). Uten deg hadde det ikke blitt noen (opp)tur! Takk for at du finnes der ute for meg :-)

Nå sitter jeg her i kveld men en nyvunnen god stemning i kroppen. Tunge, mørke tankeskyer har drevet vekk på livets hav i løpet av dagen. Noen av dem bare forsvant, andre bleknet i sollyset og noen endte sine dager i  bålet. Det kjennes godt å ha tatt et friminutt fra hverdagens tanker, problemer og bekymringer – og nyte livets beste goder med en god venn ved havet. Kan man ha det bedre?

Under kveldens måneskinn er jeg godt rustet for livets videre seilas :-)

Beate