Ula tur med spesialniste…

Venninnen Solveig og jeg er glade i å være på tur hele året, nesten uansett vær. Det beste er når vi kan fylle sekken med mye god mat og litt opptenningsved og dra avgårde.

Litt av provianten er funnet fram….

…og litt kreativ oppbevaring må til for å få fløte til hovedretten. Bålet tennes og kokkeriene starter :-)

Til forrett: ostebit surret i bacon.

Hovedrett: Fiskepakke med ørretfilet,grønnsaker, en fløteskvett, krydder og litt grønt.

Dessert: Frukt dyppet i varm sjokolade og hakkede nøtter. Mmmm…!

Det gjør ingenting at dagen er grå og været litt fuktig, når man sitter rundt bålet etter et godt måltid med en stor kopp varm te og bare kjenner at man lever. Kan man ha det bedre…?!!!

Offentlig kyssebenk?

På tur på Tjøme i dag. Der har kommunen satt opp en “offentlig kyssebenk” med flott havutsikt. Benken har til og med kommunevåpnet!

Min engelske turvenninne sa: “Det kan da bare være nordmenn som trenger en offentlig kyssbenk for å kunne sitte på en parkbenk å kysse. Andre europeere bare gjør det!”  Kanskje noe i det…..? 

Høstlig buss-skur til besvær.

Der jeg venter på bussen er det et buss-skur i glass. Det kan by på visse utfordringer.Når man reiser kollektivt er det meningen at man skal følge rutetider og rekke bussen, og komme seg på busen når den kommer. For meg kan en utfordring være det å  å rekke bussen… eller være alt for tidlig ute, så jeg tror jeg har mistet bussen….før den kommer. En annen utfordring er å være oppmerksom på når bussen kommer, slik at jeg virkelig kommer meg på bussen.. Hvorfor undrer du kanskje? Sånne buss-skur kan være lumske. Jeg har holdt på å miste bussen flere ganger fordi det dukker opp noen fine fotomotiver i buss-skuret.

På vei til Ula på tur, tok jeg dette bildet… og rakk såvidt å få med meg at bussen kom:

Noen dager senere mistet jeg nesten bussen igjen. nattens rim på glasset fanget interessen:

En annen morgen fanget soloppgangen interessen, og jeg måtte sprinte til bussen:

Mon tro jeg er litt lett å distrahere?