Har jeg en feit pus?

Noen mener at pusen min er (litt) overvektig, men hun er da bare i godt hold? Her er hun ute og tusler med meg den dagen det var snø.
Men så kunne jeg ikke dy meg, og manipulerte litt med bildet av Pus. For bildet er vel i utgangspunktet litt kjedelig? Men det er vel ikke så snilt bestandig å manipulere bilder... Utrolig hva man kan få til med et godt bildebehandlingsprogram (Photofilter kan du laste ned gratis på nettet!) . Og litt god tid til å sette seg ned og prøve det ut. Hvordan bildet av Pusen ble?


Stakkar, hun ser ikke akkurat slank ut her. Så, hei dere, som skjemmer bort kjæledyret deres: Se her hvordan det kan gå! Her ble Pusen min liksom en blanding av katt og marsipangris... og med sånn fin krøll på halen, da...
Ja, ja, litt moro skal man jo ha...

Ps: Det er godt pusen ikke har tilgang til internett og kan lese dette ;-)

Vintern på snarvisitt.

Heisann, gjett om jeg ble overrasket i går morges! Utenfor vinduene snødde det et fint dryss som la seg som et lite hvitt teppe på bakken. Trær og busker kledde seg i hvit brudestas med snøkrystaller langs greinene. Her gjaldt det å være rask og fange snøen med kameralinsa før den smeltet, for her er det sånn at snøen ofte ikke blir liggende lenge av gangen på denne tida av året. Og i dag er den helt vekk... (snufs!) Under her kan du se noen av bildene jeg tok.
Sommern er definitivt på hell... ;-)
Hvem har vært på ferde her, da? Jo en stor og en liten: Pus og jeg.
Pusen i snøen. Kan nesten høre henne tenke: Isj, er det den tida igjen. Er det virkelig kommet snø?!! Nei, da er det bedre inne på varmtvannstanken. Jeg går inn igjen jeg!
Som sagt, så gjort. Det er pus som vet å innrette seg, og kose seg maksimalt!
Ikke så mange andre spor å se enn mine egne såleavtrykk.
Og tenk ingen spor på gangveien, og ingen biler på veien som pleier å være full av biler!
Litt blåtime var det ennå da jeg var ute med kamera, og det gjør bildene litt blå. Men det var slik lyset var ute på morgenkvisten. Her har bjørka i hagen tatt sitt fineste hvite vinterslør på.

Og spireahekken er med på vinterfesten kledd i hvitt den også.

Tre steiner ved terrassen har tatt vinterluer på. De ser ut som tre små pinnsvin ute på tur en vinterdag og utveksler siste nytt og sladder om pinnsvinet i nabohagen... (Jada, jeg vet at pinnsvin ligger i dvale om vinteren og ikke er ute og vandrer!)
Grantreet på haugen har hvit vinterkåpe på...
og furutreet strutter av vinterlig lykke dekket av snøkrystaller.
Grantreet i skogkanten skal stå vinterbrud og har tatt den hvite brudekjolen på :-)

Og ser det ikke ut som det henger en fyrstikkmann kledd i hvitt, der ytterst på greina?
Høsten visne blomsterstand har tatt den hvite nisselua på.


Jeg har fulgt en liten rosenknopps skjebne nå i høst. Og her har den fått en vinterlig pelskåpe på etter snøfallet. Hvordan den har sett ut tidligere i høst? Se her:










Og nå er det bare å glede seg til mer snø i vinter, slik at det kan bli akeføre og snø til å bygge snøskulpturer og snømenn, og nok snø til å gå på ski :-)

Snø gir julestemning...

Så derfor, litt på forskudd: God Jul :-) ( eller kanskje god førjulstid?!)

En god ting kommer sjelden alene...

Det sies at en god ting sjelden kommer alene, og en slik dag hadde jeg i går.
Først var jeg ute og sjekket dagens post i postkassa (snailmail, altså). Og hva lå vel der og lyste i mot meg? En tykk bokpakke! Jippi! Endelig var den her! Endelig!
Å, er du der ennå... Hva det var sier du? Det beste en ihuga Harry Potter fan kan få i disse dager: Den siste Harry Potter boka! Der jeg vil få vite hvordan det hele ender...
Det andre gode som hendte i går var at Meretes årlige julekalender endelig kom innenfor døra her. Den er årets og advents største høydepunkt (!) og en del av julegaven fra søstern Merete. Merete prøvde et år å si at: "I år blir det nok ingen hjemmelaget kalender på dere." Mannen og jeg stod der som to skuffede småbarn som nettopp har fått vite at julenissen ikke finnes. Og Merete skjønte visst at den kalenderen betydde mye for oss, for det ble kalender det året også, og det neste, og det neste... Så nå kan vi vel kalle det en fast tradisjon? Og tradisjoner skal man ta vare på, har jeg hørt ;-) Her er første del av kalenderen:
Vi lurte selvfølgelig mest på hva den store pakken inneholdt... men det sto ingenting om at den tilhørte første luke i kalenderen. Vi får vel prøve å smøre oss med litt tålmodighet når det gjelder åpning av den pakken. Men... Mannen og jeg kunne nesten ikke vente med å åpne de første lukene (konvoluttene) i kalenderen. Og heldige oss, som kunne åpne 4 luker samtidig! Vi stod tett sammen ved kjøkkenbenken og småkranglet om å åpne lukene.(Barnslige vi? Å, neida!) Vi koste oss veldig der vi stod og leste og kikket på innholdet i kalenderen. Her kan du få en kikk på noe av innholdet:
Se!Det var kloke ord om katter, katte-pakke-merkelapper, ord om engler og til meg en oppskrift på engleuro i papirklipp. Mannen Fikk en stilig eske han kan klippe ut! Vi var kjempefornøyde, vi! Også er jo hvert kalenderkort så flott laget med bilder, stjerner, stilige skrifter og små kruseduller og skriblerier. Helt typisk Merete :-)
Nå kan vi nesten ikke vente til i ettermiddag med å åpne neste luke i kalenderen:
En kjempestor klem og stor takk til Merete som hvert år gir oss gleden ved å dele sin kalender med oss :-) Takk!!

Litt forandringer i bloggen min...

Ser du at bloggen min er blitt litt annerledes (igjen...)? Bakgrunnsfargen er endret fra lys himmelblå til vanlig hvitt. Det er flere grunner til det:
1. Jeg synes bildene mine kom bedre fram på en hvit bakgrunn.
2. Underskriften min skiller seg ikke lenger ut som en hvit etikett.
3. Det er lettere å gi bildene en mer spennende ramme mot en hvit bakgrunn.
4. Neida ;-) nå var det ikke flere grunner. (Tror jeg...)
Jeg slet litt med å gi opp den himmelblå bakgrunnen, for den betydde mye for meg; havet, sommerhimmelen, drømmer for framtiden... Kanskje har den hvite fargen noen elementer i seg som jeg er glad i også? Hmmm.. Joda, det tror jeg: Jeg elsker snø! Ja, sånn bortsett fra når jeg må måke snø flere ganger om dagen,da. Noe av det jeg liker allerbest er når det kommer nok snø til at jeg kan spenne på meg skiene her hjemme og gå en skikkelig skitur i flotte oppkjørte løyper. Gli fram blant snødekte trær og over flate jorder som minner om vinterferie på setra og lange fjellvidder (iallefall i fantasien.) Jeg liker også bratte, snødekte bakker, for de er flotte akebakker :-) Og kram snø er heller ikke å forakte, for da kan jeg lage snøskulpturer og snølykter. Vintersnøen drysser et hvitt, uskyldsrent og dempet,lunt teppe over omgivelsene; et godt teppe som gjør hverdagene lyse og gir ro i sjela når jeg kikker ut på snødekte jorder der måneskinnet leker over snøflaten.
Hvitt er også fargen til noe spiselig jeg er veldig glad i: Iskrem! Nam! Jeg har forresten lest et sted at iskrem kan være oppkvikkende når humøret ikke helt er på topp. Kanskje derfor jeg spiser så mye iskrem i perioder? Hvitt er også fargen som vanlig papir har; papir til skriblerier, til tunge tanker, til gleder og til maling. Også er det stort sett hvitt papir jeg bruker til papirklippene og eskelagingen min. Når jeg sitter med disse aktivitetene opphører virkeligheten å eksistere: Jeg er helt oppslukt i det jeg holder på med og hverdagsproblemer, tid og sted er ting som ikke lenger eksisterer, bare jeg og papirene akkurat her og nå. Og da, da kobler jeg av og synes livet er godt...
Ja, hmm... det ser nå ut til at den hvite fargen også passer meg... :-)
Klem fra...

Ny oppdagelsesreise med kamera...

Jeg har visst endelig oppdaget at det er noe som heter macro på et kamera. Så nå kryper jeg stadig rundt på alle fire og leter etter motiver, med den nysgjerrige kameranesa mi :-) (Synes du ser meg? Ikke le!!)
Morgenen i dag var kald og møtte dagen med et dekke av rim på bakken. Alt var innhyllet i et lag av sukkerstrøssel...

Rohdodendronen i hagen hadde pyntet seg med rimkranser i toppene...

Og gresset hadde kledd seg i et lett hvitt slør...
Kristorntreet hadde rimkappen godt på...
... mens friske røde bær lyste opp under kappen. (Kan jo bli fine i juledekorasjon, de)
Noen nifse figurer med skjellete kropper ålte seg over berget i hagen...
Taket på garasjen hadde fått et loddent teppe av rimkrystaller strødd utover takpappen...og lyssatt med lyset fra "den blå timen"...
Og jammen fant jeg ikke blåfjell godt kamuflert i min egen hage!

Og kanskje har dronning snørosa vært og strødd litt sølskimrende krystaller over de visne sommerblomstene, slik at de bevarer litt av sin fordums prakt?Hvordan gikk det så med roseknoppen jeg håpet skulle klare å springe ut nå på senhøsten? Det gikk ikke så bra. Kong vinter tok visst livspusten fra knoppen før den fikk vise sin fulle prakt.Men også visne vinterroser har sin skjønnhet der de vitner om sommerens vakreste blomster.

Desember allerede!!!

Hjelp! Det er visst desember allerede! Det gikk opp for meg i dag da tredje luke i kalenderen ble åpnet av Mannen. Og jeg som har så mye igjen å gjøre! Adventsstjerne og adventsstake er fremdeles nedpakket et sted på kottet,ingen kaker er bakt, ytterst få julegaver er innkjøpt, et par selvlagede julegaveprosjekter er langt fra halvferdige og julevasken kan jeg bare se langt etter. Typisk meg? Ja, helt klart. Men det blir vel som alle andre år: Det blir jul til sist allikevel.(Også kan jeg jo gjemme de halvferdige produktene til neste år, for da blir de vel helt sikkert ferdige?!)


P.S. Men noe er ferdig da. Bare se her:
En engel i papirklipp med eske i rød papp er klar. (Men jeg sier ikke hvem den er til altså ;-)

Det er noe jeg alltid har lurt på...

Sånn ser det ut på gangveien utenfor her når en hest har vandret forbi med sin rytter. Vel, slike etterlatenskaper forsvinner jo ikke av seg selv, og har en tendens til å bli liggende en god stund...
Er det ingenting som sier noe om at ryttere (og hest) kan la etterlatenskapene bare ligge igjen sånn? Det er vel rytteren som eventuelt måtte ta ansvaret her?! Men det er kanskje ikke så lett å klatre opp og ned av en hest til stadighet for å fjerne "sakene" heller? Må det et forbud til før det skjer noe i forhold til hesters etterlatenskaper?
Ja, bare tenk på hundeeiere som må fjerne etterlatenskapene etter sine firbente venner! (som jo legger igjen mye mindre etterlatenskaper enn en hest!) Skjønn det den som vil.
Takk for at du kikket inn på dagens lille hjertesukk :-)