Tanker og ting...

La Luna. Månen. The Moon.

2012-02-10T12:20:00.001+01:00

En kveld jeg skulle ta bussen var det en fantastisk måne! Jeg rakk å få fram kamera i det bussen kom, og fikk knipset et bilde før jeg gikk på. Heldig er jeg som kan oppleve måneskinn over sjøen sånn

Snøsøndag og glade turgjengere

2012-02-10T12:12:00.001+01:00

Søndag våknet vi til vind og snøvær. Store, hvite snøfiller virvlet ned utenfor vinduet, og danset i vinden. Når været viser seg fra en slik side, er det lett å trekke beina opp i sofaen med en god bok og noe godt i koppen, og tenke at “usj, for et guffent vær. Fint vær ute til å kose seg inne i”. Hvor mange ganger har jeg vel ikke gått i den fella? Det er lettere å komme seg ut når man er flere, og her i huset er det tre glade turgjengere. En av oss er spesielt glad i å komme ut på tur… Kanskje tenker han: “ Snøvær…? Hvor skal turen gå i dag? Når går vi!”

Vi la freidig i vei mot Fjærholmen utpå formiddagen med clementiner og sjokolade i sekken (varm kakao på termos…Det glemte vi!). Godt å komme seg ut og kjenne vind og vær mot ansiktet.

Det er idyllisk langs kyststien…

Noen sjøbuer fra gammelt av står ennå og vitner om svunne tiders aktive miljø rundt fiskere og arbeidet deres.

Hav og himmel kinn mot kinn i flotte blåtoner i kontrast til den hvite snøen.

Tid for å raste? Vi rastet ikke her i dag for det blåste kraftig…

Framme ved målet;ytterst på Fjærholmen...

Kystlandskapet kan minne om fjellvidda om vinteren. Jeg synes begge landskapene har visse likhetstrekk ; det bølgende landskapet, åpenheten, utsynet og utsatthet for vær og vind.

Vi tre glade turgjengere fant oss en lun plass på en veranda ved en av husene ute på Fjærholmen. Godt smakte det med både clementin og sjokolade, tiltross for at varm kakao ble savnet. men neste gang, da skal kakaoen med!

Det beste med å ha vært ute på tur i litt ruskete vær er den deilige følelsen når man kommer inn igjen. Glede over å ha beveget seg, naturopplevelser og inntrykk, og varme, røde kinn. Med god samvittighet kan jeg krype opp i sofakroken og finne boka mi, og leve lenge på de gode følelsene turen har gitt meg. Gjett om en kopp varm kakao og en kjærlig armkrok å krype inn i “smakte” godt etter turen

Bål og uteliv

2012-01-29T17:27:00.001+01:00

Jeg er glad i å være ute til alle døgnets tider og i all slags vær. Å sitte rundt et varmende bål med noe godt å drikke i koppen i lag med venner en lillejulaftens kveld er herlig luksus. Bedre kan ikk en lillejulaftenskveld tilbringes!:-)

Turer lang sjøen er flott hele året:

Husøy er et nytt turområde for meg. Det er mye fine “tur-ruter” der, og ekstra hyggelig å ha en toibeint og en firbeint å dele turopplevelsene med:

Kamera og jeg tar ofte en tur innom byggeplassen for det nye Osebergskipet, hvor frivillige og båtbyggere holder stand uansett vær og føreforhold.

Noen naturopplevelser kan fanges av kamera innenfra også…. Snø og is på rutene i vinduet skaper fotolysten magi…

Etter noen dager borte var det nesten snødd igjen utenfor hos meg…

… men hva gjør vel det! Litt snø og vinter er jo bare herlig!!!! Nå venter jeg bare på skiføre og med det lange skiturer:-)

Snømannens tid

2012-01-29T17:03:00.001+01:00

Vinter kan være tid for kram snø og laging av snømann. Det er sjelden en snømann her i Vestfold får et langt liv… Han smelter som oftest bort i løpet av et par dager. men i år har det vært litt annerledes. Vinterens snøfall lot vente på seg til godt ut i januar, og da kom snøen som perfekt snømannsnø:-) Det dukket opp snømenn rundt om i hager og oppkjørsler.

Denne søte varianten her stod i oppkjørselen på Husøy en kveld vi kom hjem. Jeg synes den er helt herlig! Den har et uttrykk som kan sjarmere seg rett inn hos de fleste:-) Mens karen under her har et litt mer fandenivoldsk uttrykk…..

Jeg liker godt snømenn med et humoristisk tilsnitt:-)

Denne stod på en portstolpe, og jeg synes han gir meg assosiasjoner til spøkelser. Han sier liksom “uuuhuuu” der han står.. Eller kanskje er han bare overrasket over hvem som prøver å komme inn porten? Ser litt spørrende på forbipasserende…?

Her er en siste sjarmerende variant, med smilet på lur. Litt skeiv i ganglaget. Kanskje vært på galeien iløpet av natta? Han ble fanget inn av kamera søndag formiddag…. Disse snømennene har fått et langt liv til snømenn å være, for mildværsperioden har vært etterfulgt av en periode med kuldegrader. Så kommer ikke mildværet og tar dem, så står de vel der ennå….

Vikingtid

2012-01-11T22:01:00.001+01:00

Byggingen av det nye Osebergskipet i Tønsberg går sin gang. Det begynner å haste med å få skipet ferdig, for sjefen Geir har sagt at skipet skal sjøsettes den 20 juni! Godt så mange av de frivillige vikingskipshuggerne stilte opp i helgen:-)

Skipet begynner å ta form og ingen kan si noe på innsatsen til disse gutta!

Det hender vonde rygger må strekkes ut litt før arbeidet kan fortsette…

…og ikke alle arbeidsstillinger er like komfortable over tid….

… men det har ingenting å si på innsatsen til gutta på byggeplassen! En fantastisk flott gjeng som stiller opp uansett vær og føreforhold….og er like blide uansett. Varme tanker og stor takk til dere for at jeg har fått være en del av denne gjengen:-)

Fargerik vintertid :-)

2012-01-11T21:47:00.001+01:00

En fargerik soloppgang en kald morgen i januar, gjorde at jeg kjapt fikk turskoa på og kamera fikk plass i lomma. Nede ved Ulvøtangen måtte kamera fram og fange utsikten mot Bjerkøy.

Den kalde morgenen hadde laget en kappe av is i strandkanten

I løpet av dagen kom Kong Vinter på snarvisitt med et slep av store snøfiller flagrende etter seg. Han la igjen et vakkert hvitt teppe over landskapet og skapte som vanlig ørlitte kaos i trafikken;-)

Men akk, ikke ble det ordentlig vinter denne gang heller. Nei, skiene får stå ubrukte en stund til…. I dag har gårsdagens mildvær og Mor Tø skapt gatene om til rene skøytebaner. Godt man har brodder og kan holde seg på beina….eller ligger de igjen hos kjæresten….? Jeg må ut på leting skal jeg komme meg helskinnet på jobb i morgen…

Godt nytt år:-)

2011-12-31T16:32:00.001+01:00

Årets siste dag. Merkelig. Tida går fort, og fortere for hver år synes jeg. Det kjennes ut som det ikke er lenge siden forrige nyttår…. Dagen opprant med fint vær og et par kuldegrader. Etter å ha kjørt kjærsten på jobb på Tjøme, dro kamera og jeg på tur ytterst på Tjøme. Deilig med tur i “öppna landskap” med bare en lett bris strykende over kinnet og lyden av dvaske bølgeskvulp listende inn i bevisstheten. Hav og himmel kinn mot kinn og sola som en ildkule i syd. Måtte det bli mange fine turer også i året som kommer:-)

Sjø og himmel hamret i gull…

Kanskje vil jeg følge nye stier mot nye horisonter i 2012…?

Moutmarka, nyttåraften 2011.

Jeg klatret opp til yndlingsstedet mitt og ble som vanlig belønnet med flott utsikt. Kan man ha det bedre..!?

Godt nytt år, alle der ute i cyberspace

I denne søte juletid….

2011-12-25T20:30:00.001+01:00

Julekvelden er over. Gavene pakket ut. Nissen har reist hjem på velfortjent ferie.

Og det er et helt år til neste gang vi må bekymre oss for om svoren på steika er blitt sprø….

Endelig kan julefreden senke seg og fridagene nytes. Nå er tiden satt av til kreative sysler…

Her venter symaskinen på å komme i gang. Noe håndsøm skulle jeg også ha gjort, i tillegg til vikinghåndarbeid som har ligget litt ~~lenge~~. Papirklippene i skuffen roper etter å bli ferdige. I perlekassa ligger det perler og annet stash og lurer på om de noen gang får bli til noe….. Ingen problemer her i huset å få fylt feriedagene med aktivitet:-) Kjenner jeg meg selv rett får jeg bare tid til under halvparten av det jeg egentlig hadde tenkt å gjøre…. Også var det alle disse huslige syslene man også skulle ha gjort,da! Vaske litt her, rydde litt ~~masse~~ her og der, få orden i hyller og skap.Men det kan jeg kanskje ta senere…. eller….. Den som lever han får se

Desembers mange årstider

2011-12-18T18:44:00.001+01:00

Desember har i år bragt med seg lavtrykk i kø, mange varmegrader,vind og bortoverregn. Grønne plener og blomstrende roser i husveggen minner ikke akkurat om vinter…

I skogen ligger høstens blader ennå som glade fargeklatter på skogbunnen…

Nede ved vannet kunne det like gjerne vært våren som stod for tur, der båten ligger klar for tur ved brygga..

Måken Jonathan er fremdeles i farta på jakt etter fisk og andre godbiter:

..mens kona hans holder utkikk på den andre siden av øya:

På stranda kan man få følelsen av sommer når sola kaster sine siste stråler over bølgene og sanden. Noen som fikk lyst til å bade?

Herlig vårlig i desember med mange plussgrader på termometeret og sol fra ~~nesten~~ klar himmel.

Vårstemning i fjæra.

Fiskeredskapene ligger klar ved sjøbua, og frister til en tur utpå..

Den ene stormen har tatt den andre i desember. Vinden har ult rundt hushjørnene og sjøen har gått vill og vakker.Men fergene til Sverige har måttet avlyse avganger nå midt i den travleste julehandeltida..

Mostranda på Tjøme og sjøen det ute en ettermiddag i midten av desember…

…like vakkert som om sommeren….. som jeg allerede lengter etter… Men før det skal jula og juletida nytes

Måneskinnskveld

2011-12-18T16:10:00.001+01:00

Hverdagen bringer noen ganger med seg små øyeblikksgleder. Gleder som kan gjøre en grå hverdag lys og lett. Jeg kom av bussen på Husøy brygge en kveld og der lyste månen over øyene ute i fjorden, og kastet månestråler over vannet. det ga meg bobler av glede etter en regntung dag, og kamera måtte opp av sekken der jeg tuslet ut på brygga.

Skulle hatt en å dele benken med der i måneskinnet…..

Utrolig hvor lite som skal til for å snu en regnfull, grå vinterdag til å bli en god dag før kvelden er omme:-)

Bedre føre var….

2011-12-12T20:27:00.001+01:00

Mon tro hva denne bilføreren tenker? Nok dekk har han…. både med og uten luft :-)

Bildet ble tatt på tur på Bygdøy i Oslo i november.

Førjulstradisjon nr. 1 !

2011-12-12T19:28:00.001+01:00

Hvert år samles hele familien, både store og små, for å lage marispankonfekt. I “Veians konfektmakeri” farges marsipan i ulike farger, noe marsipan får godt fyll og mange små konfektbiter skal dyppes i sjokolade og annen pynt. Hele 5 kg marispan går med når vi er i sving:-)…. og alt blir spist opp i løpet av juletida…

En liten marsipangris ble det i år igjen…..Den ble spist allerede etter en dag av en som er VELDIG glad i marispan (Og det var ikke meg denne gang…..)

Marsipan blandet med hakket fiken, dyppet i sjokolade og pyntet med mandel. Nam! En av mine favoritter:-)

Hvite marispankuler med valnøtter på.

Fargerike “rutere”/snipper av tre lag farget marsipan; grønn, gul og rødrosa. Ren marispan-nytelse.

Et fyrverkeri av farget marsipan. Vi kaller disse bitene for eikenøtter. Den ene enden dyppes i sjokolade og kakekrymmel. Nytt i år var litt sprekt turkist kakekrymmel…..(utorlig at det ble noe nytt, for vi er ~~veldig~~ tradisjonsbundne når det gjelder marsipankonfektmakingen).

Marispanhjerter og stjerner dyppet halvveis i sjokolade og pyntet med geletopp.

Tilbake til start? Her har fikenkonfekten fått selskap av noen hasselnøttpinner (malte hasselnøtter blandet med marsipan og dyppet i sjokolade).

I dag ble konfekten pakket i bokser og søsterlig fordelt mellom oss alle. Nå er det litt ~~mye~~ prøvesmaking før jul, og så får jeg håpe det er noe igjen til jul…..

På nye veier…

2011-11-15T15:32:00.001+01:00

Jeg har gått nye veier i det siste, på mer enn en måte. Jeg har tilbragt en del tid på Husøy og gått mange fine turer der ute. To nye turkamerater har jeg fått; Steinar og hunden Thomas. Husøy er idyllisk med flott kystnatur, mange små veier på kryss og tvers, trange smug og litt sørlandsaktig bebyggelse langs sjøen. Det er kyststi og muligheter for å gå øya rundt, og det rekker du fint på et par timer…

Thomas elsker å gå tur. Da er han i sitt ess. Halen til værs og meget fornøyd.

Nede ved kaia satt det en fyr på benken og fisket…

Jeg er blitt litt bergtatt av Steinar, Husøy og Thomas. Så mange fine stunder jeg har med dere!

Ekte vikinger skyr ikke været :-)

2011-11-15T15:20:00.001+01:00

Den som god viking skal bli må mestre seil og årer godt. Gjengen med Osebergere har i høst fått prøve begge deler, med mer eller mindre hell. Det har vært ymse vær, og vinden har ikke alltid stått de blide vikinger bi. Men hva gjør vel det? Osebergvikinger tar det meste med godt humør :-) Det har blitt noen onsdager med seilturer med Gaia, og også med småbåter fra Tønsberg.

Ohoi, ta i folkens! Hold takta nå!

Rotrening må vi nok ha mer av…. Det skal da tross alt se flott ut når Osebergskipet roes ut for første gang.

Skal vi seile til London må nok også seilkunnskapen heves betraktelig. Øvelse gjør mester :-)

Idyllisk seilas med liten trebåt rett utenfor Tønsberg en onsdagskveld i begynnelsen av oktober. Tenk så heldig man er som kan tilbringe en helt vanlig onsdagskveld i slike omgivelser ute på sjøen.

Som i vikingtida…. eller….?

2011-11-15T15:08:00.001+01:00

I Tønsberg bygges det en fullskalakopi av Osebergskipet, og slikt krever trevirke av dimensjoner, må vite. Eikestokker av edel årgang ankommer fra Danmark, der eikene har vokst rett og fint i noen hundre år. Litt moderne hjelpemidler må til, men bearbeidingen av stokkene til bordganger skal foregå på vikingvis… med øks. Denne dagen ankom tre store eiekestokker på tilsammen 23 tonn!

Thomas båtbygger blir liten mellom stokkene….

Mange nysgjerrige tilskuere ville ha med seg det som skjedde. det har vært en “vandrende snekker” innom på byggeplassen de siste dagene, og han har så stilig klesdrakt…

Sjefen Geir og en bergensk viking følger nøye med på det som skjer…

Litt skeptisk, sjefen?

Nytt møter gammelt. Eigil båtbygger i bakgrunnen sammen med guden Njord.

Ole Magnus måtte bare ta eikestokken i besittelse! Holly er den alltid tilstedeværende fotograf :-)

Osebergskipet i Tønsberg skal etter planen sjøsettes i mai 2012. Vil du følge byggeprosjektet? Følg oss på nett: osebergvikingskip.no.

Ula tur med spesialniste…

2011-10-23T22:24:00.001+02:00

Venninnen Solveig og jeg er glade i å være på tur hele året, nesten uansett vær. Det beste er når vi kan fylle sekken med mye god mat og litt opptenningsved og dra avgårde.

Litt av provianten er funnet fram….

…og litt kreativ oppbevaring må til for å få fløte til hovedretten. Bålet tennes og kokkeriene starter :-)

Til forrett: ostebit surret i bacon.

Hovedrett: Fiskepakke med ørretfilet,grønnsaker, en fløteskvett, krydder og litt grønt.

Dessert: Frukt dyppet i varm sjokolade og hakkede nøtter. Mmmm…!

Det gjør ingenting at dagen er grå og været litt fuktig, når man sitter rundt bålet etter et godt måltid med en stor kopp varm te og bare kjenner at man lever. Kan man ha det bedre…?!!!

Offentlig kyssebenk?

2011-10-23T21:28:00.001+02:00

På tur på Tjøme i dag. Der har kommunen satt opp en “offentlig kyssebenk” med flott havutsikt. Benken har til og med kommunevåpnet!

Min engelske turvenninne sa: “Det kan da bare være nordmenn som trenger en offentlig kyssbenk for å kunne sitte på en parkbenk å kysse. Andre europeere bare gjør det!” Kanskje noe i det…..?

Høstlig buss-skur til besvær.

2011-10-17T11:54:00.001+02:00

Der jeg venter på bussen er det et buss-skur i glass. Det kan by på visse utfordringer.Når man reiser kollektivt er det meningen at man skal følge rutetider og rekke bussen, og komme seg på busen når den kommer. For meg kan en utfordring være det å å rekke bussen… eller være alt for tidlig ute, så jeg tror jeg har mistet bussen….før den kommer. En annen utfordring er å være oppmerksom på når bussen kommer, slik at jeg virkelig kommer meg på bussen.. Hvorfor undrer du kanskje? Sånne buss-skur kan være lumske. Jeg har holdt på å miste bussen flere ganger fordi det dukker opp noen fine fotomotiver i buss-skuret.

På vei til Ula på tur, tok jeg dette bildet… og rakk såvidt å få med meg at bussen kom:

Noen dager senere mistet jeg nesten bussen igjen. nattens rim på glasset fanget interessen:

En annen morgen fanget soloppgangen interessen, og jeg måtte sprinte til bussen:

Mon tro jeg er litt lett å distrahere?

Ting er ikke alltid som du tror…

2011-04-30T22:23:00.001+02:00

Jeg er fascinert av vannspeilinger: Av trær, planter og omgivelser som speiler seg i vann, og skaper en “ny” og annen virkelighet. Noe magisk, noe uventet kanskje, noe jeg ~~kanskje~~ ikke ser før bildene lastes ned på Pc’n. Jeg har fundert litt på hva som gjør at jeg er så opptatt av dette fenomenet. Magiske stemninger har jeg alltid likt, og at ting kan være mer enn hva de gir seg ut for å være ved første øyekast.

Hvis jeg ser det i et litt bredere perspektiv, kan jeg si at bildene reflekterer noe av min “dobbelthet” : Jeg er ikke alltid den jeg ser ut til å være ved første øyekast. På utsiden er fasaden ryddig og velfungerende med et smil, men det er nødvendigvis ikke slik jeg har det på innsiden. Jeg har en egen evne til å holde “maska”, selv om ting er vanskelige. Jeg skal liksom ikke bry andre med mine vansker og utfordringer, for de har sikkert nok med sine egne, tenker jeg. Har jeg en bra periode sprudler jeg, er sosialt aktiv og kreativ. Har jeg en dårlig periode depper jeg og gjemmer meg bort for andre. Men begge deler, er deler av meg…. og det som gjør meg til nettopp meg… en litt dobbelt person. Begge gir de på en måte livet sin egen virkelighet og mening, og begge kan være tøffe å leve i.

Naturen gir meg glede! Kommer jeg meg ut i naturen i en dårlig periode, kan det noen ganger være nok til å snu den til en god periode. Kamera er alltid med på tur, men det er ikke bestandig jeg finner ting å feste til minnekortet.

En tur i nærmiljøet kan by på overraskelser av det positive slaget. Som da jeg oppdaget nye stier i skogen og fant en liten dam på en åskam. Kamera måtte bare fram for å fange stemninger og speilinger. Slik ser virkeligheten ut:

Snur jeg bildet helt rundt, skapes en ny virkelighet:

Og hva er “virkelig” her:

En malerisk virkelighet med noen sprekker i fernissen:

Litt riper i lakken, noen bulker her og der, litt slark i sammenføyningene og en og annen mangel får vi alle gjennom livet. Og slik tror jeg det bør være. Ikke inst for at vi skal bli de flotte menneskene som vi tross alt er :-)

Borte i tåka…

2011-04-30T21:40:00.001+02:00

En dag jeg var på farten, var det skikkelig tåkete om morgenen. Jeg skulle til byen og kamera var med i sekken. Den gamle ubåtstasjonen var godt kamuflert i tåka.

Båtsesongen er i gang, og bortover på brygga lå det flere båter. Her har de ansatt en årvåken bryggvakt som er rask til å varsle om noen nærmer seg.

Det finnes mange rare navn på båter, og navnet på denne båten synes jeg var noe for seg selv:

Ikke helt i min gate, når du kaller båten for “Salongen II”.

Brygga speilet seg i vannet og jeg fikk en fornemmelse av en storby. En by med store broer, mye trafikk og industri. Rart hva synsinntrykk kan skape av tanker…

Når jeg var i byen måtte jeg svinge bortom byggeplassen på å kan man virkelig begynne å se at skipet tar form:

Naglene til båten smis på gamlemåten, og den egendesignede snekkerbenken til kistemaker Oddleiv gir et historisk perpektiv på byggeprosessen.

En stokk skal kløyves og bli til bordganger. her er kiler slått i med slegge, for å få stokken til å dele seg:

Det brukes røslige trekiler i enden av stokken, og det er skikkelige krefter i sving når stokken knaker og braker når den begynner å dele seg:

Kanskje gir stokken like flott trevirke som dette:

Etter at stokken er delt må stykkene renhugges:

Her er en bordgang nesten klar med det som skal bli feste for spant. Imponerende at alt kun er hugget ut med øks!

Her ser du et eksempel på hvordan bordgangene festes til spantet med hvalbardesurringer:

Festehullene i bordgangen er boret ut for hånd med et skjebor laget av smeden. Hvalbardesurring, ull mellom bordgangene og nagler:

Her ligger egenproduserte tvinger klare til arbeidet med å holde bordgangene i rett posisjon:

Litt informasjon har kommet opp på byggeplassen:

Jeg gleder meg til skipet blir ferdig! Vel… både og… for det betyr at da er min tid som vikingskipsbygger over. Men jeg er med i gruppa som skal vedlikeholde seilet, så arbeidsledig vil jeg nok ikke bli. Noen turer ut med skipet blir det, for skipet skal bli et bruksskip….gleder meg…

Jeg “danser” videre inn i våren som klovnen på brygga.

2011-04-29T19:40:00.000+02:00

Dagen i dag bragte med seg en smak av sommer! Varme, sol, hav og en lett bris mot ansiktet gleder et sommermenneske som meg. jeg våkner til liv etter vinterens dvale. Overskriften på innlegget i dag ~~tror jeg~~ kommer fra en sangtekst av Finn Kalvik. Den bare ramlet ned i hodet da jeg kjørte båten ut til sommerøya i dag: Det var som om hav og himmel gikk i ett:

Havblikk og utrolig flott. De eneste bølgene på havet var de som båten etterlot seg:

Håper sommeren i år vil bringe mange slike dager. Det fyller opp gledesbatteriene.

Bjørketrærne våknet til livet etter vinteren de også. Her utenfor hos meg ble de grønne på under en uke!

Påsken tok med seg lyse, flotte måneskinnskvelder. En fullmåne så rund, blid og varm steg opp over horisonten og tittet fornøyd inn gjennom vinduene mine. Tidlig på kvelden var den varmgul mot den mørkeblå himmelen:

Senere på natta var den lysende hvit og kastet et magisk skjær over omgivelsene:

Jeg ser framover mot mange lyse dager og lange kvelder, og netter med måneskinn. Og har du lyst på en måneskinnstur er det bare å si fra

VÅR!!

2011-04-11T18:10:00.001+02:00

I dag har jeg vært på tur i vår~~sommer~~været. I mitt nærmiljø er det mange fine turmuligheter og jeg liker vekslingen mellom veier, å gå langs sjøen og inne i skogen. Jeg er heldig som kan kombinere alt dette på en og samme tur:-)

Det er herlig å kjenne sola varme og en lett vårbris mot kinnet der jeg vandrer langs sjøen. Kjenne salt lukta fra havet. Høre måkene skvaldre og ærfuglene kurre i vårens jakt på en make. Oppi skogkanten blir trafikkstøy og hverdagslyder langs veien avløst av skogens skjermete ro og et allsidig fuglesangkor. Som balsam for kropp og sjel.

I strandkanten har et måkepar tydeligvis funnet tonen:

Og de er ikke alene om det:

På brygga holder “bryggepatruljen” oversikt, og her går alarmen om noen våger å nærme seg:

Båtsesongen er i gang. En snekke tøffer forbi bryggepatruljens årvåkne blikk:

Nydelig og stille på sjøen:

Det er deilig å kunne gå i skogen uten ski på beina også;-) Snøen smelter og stiene dukker opp igjen:

Bortover mot skogkanten titter vårens første hvitveis fram:

Og noen gullstjerner har også slått ut i fullt flor:

Gullstjernene skinner som soler i grøftekanten, og gir løfte om en solrik vår. Jeg gleder meg over alt som vokser og gror, og gir meg fargerike gleder i hverdagen.

Konkurranse er moro

2011-03-27T20:09:00.001+02:00

Jeg har hatt to tekstile, quiltede arbeider med på konkurranse og utstilling i Tromsø.

Utstillingen var i regi av NQF, Norsk Qulilteforbund. Sirkelen skulle være mellom 20 og 30 cm i diameter, bestå av fargene svart og hvitt og inntil 30 % grønt. Tema var “Circles of friends”. Min sirkel var en av 12 som skal til den europeiske quiltefestivalen i Birmingham til høsten! Jippi!

Det andre tekstilarbeidet var til konkurransen “Suppe på en spiker”. Det skulle måle 30 x 220 cm. Valg av tekstiler, farger og materiale var valgfritt. Jeg har kun brukt restebiter av gamle brudekjoler, skjorter, underskjørt, deler av et blomstrete skjerf, deler av en helsetrøye og “bildene” er fra en gammel T-skjorte. Jeg har brukt gammel bordpynt, en blomst fra bestemors loft, noen gamle knapper, en bruskork fra 80-tallet, rester av ulike blonder, noen gardinrester, tre skiver fra verktøykassa. Baksiden er deler av mormors gamle stuegardin. Jeg hadde det veldig moro da jeg sydde bildet, og jobber på en fri måte: Jeg vet ikke fra starten av hvordan bildet skal bli. Jeg har noen løse ideer oppe i hodet og begynner å sy ut fra disse. De blir til deler av bildet som jeg så syr sammen eller kutter opp igjen og syr sammen på nytt. Også blir det en helhet til slutt. Jeg klarer ikke jobbe ut fra et bestemt mønster der alle delene skal være like store og bestå av mange like deler, og der resultatet bare kan være slik eller sånn. Jeg må ha med leken, gleden og skapertrangen i en prosess der ting kan endres underveis og der målet ikke er gitt på forhånd. Mitt ‘suppe på en spiker prosjekt’ gikk ikke videre i konkurransen (Det var så mange flotte arbeider!), men jeg kommer til å leke videre med stoff og utfordringer i tekstil.

Det norske språk kan være vanskelig…

2011-03-27T19:45:00.001+02:00

Dette skiltet tok jeg bilde av på Vallø.

På skiltet står det: “Det er ikke tillatt å lagre båter eller opplagsutstyr på grønt område.” Javel, tenkte jeg. “på grønt område”. For det første kunne ikke jeg se noe grønt område, bare masse hvitt område. Kan jeg da legge fra meg båten min eller opplagsutstyret mitt her? For området er jo hvitt og ikke grønt?

Her har nok en “trykkleif” vært ute og gått. For jeg vil tro at det skal stå at man ikke kan legge fra seg båter på “grøntområdet” – altså i parken, og ikke som skiltet gir inntrykk av; at man ikke kan legge fra seg båt eller utstyr på et område som er grønt.

Det var dagens lille snutt :-)

Historisk sus

2011-03-27T19:33:00.001+02:00

I Tønsberg bygges en fullskalakopi av Osebergskipet. Bak byggingen står stiftelsen nytt osebergskip, båtbygger Geir Røvik og en flott gjeng med “båtbyggere”, treskjærere og andre med gode trekunnskaper. Hver tirsdagskveld og lørdag formiddag deltar mange ivrige frivillige i arbeidet. Planen er at skipet skal være ferdig i løpet av 2011, og nå begynner det virkelig å synes at det skapes et vikingskip på byggeplassen…

Stevnen er nå festet til kjølen.

Vakkert treskjærerarbeide etter originalen på vikingskipmuseet på Bygdøy.

Bordganger gjøres klar. Noen legges i vann for ikke å tørke for mye.

Skipet bygges etter gamle vikingmetoder og med vikingverktøy; Økser, klubber, høvler…

Mye av verktøyet er smidd av prosjektets egen smed og etter kopier av originalt vikingverktøy fra arkeologiske funn. Noe verktøy er laget for spesielle oppgaver….

Denne brukes til å glatte sidene på bordene.

Vikinghøvel:

Vikinghøvler, profiljern og klubber:

Å bygge et vikingskip krever gode tegninger og presisjon og mye planlegging…

Hver bordgang er merket og tilpasset sin plass på skipet, og en modell av det ferdige skipet er godt å ha, slik at man lett kan se hvor de enkelte bordgangene hører hjemme.

En prøve på hvordan bordgangene festes med nagler, og med fester for surringer. Surringene skal lages av hvalbarder fra Grønland.

Her kan du se profiler på kjølen laget med profiljern.

Det blir spennende utover våren og sommeren når skipet nå reiser seg på Lindalplan. Vil du følge prosjektet finner du dem på facebook og på http://www.osebergvikingskip.no.

Det å kunne delta i dette prosjektet som frivillig og sammen med en så fin gjeng med andre frivillige er en ære, og gir meg mye glede. Takk til Geir som lar meg delta med gutta:-)

Ennå er det vinter…

2011-03-07T18:16:00.001+01:00

Vi skriver mars måned på kalenderen. Årets første vårmåned. Men det ser ut til at våren lar vente på seg enneå en stund til. Her er fremdeles flotte skiløyper og muligheter for en skitur, akebakken og skøytebanen ved skolen er flittig i bruk og broddene må på en gang i blant ennå. Lørdag var det nydelige rimete trær (men rimet forsvant da regnet kom et par timer senere…)

Bilene kjører rundt med vinterdekk med eller uten pigg, og jammen trengs det på isete veier her. Bildekkene etterlater seg mange underlige spor.. Mon tro dette viser kjøreretningen?

Tre, små, skjeve hus tett i tett…

Vikingskipsbyggere

2011-02-27T18:57:00.001+01:00

Jeg er med som frivillig i byggingen av en fullskalakopi av Osebergskipet, og sist tirsdag skulle vi kløyve en kjempestokk ved hjelp av trekiler, treslegge og muskelkraft…

Her er det sjefen sjøl, Geir, som svinger slegga. Oddleiv ordner kiler. Lars står på stokken og slår på kilene der innimellom. Tormod har en pause fra sleggasvinging.

Her er det samarbeid og diskusjon om settingen av kiler. Lars holder visst overoppsyn med det hele, mens Tormod slår i noen nye kiler.

Lars og Oddleiv jobber fast på prosjektet. I bakgrunnen kan du se Scanrope (industribedrift i Tønsberg), og det er flott at prosjektet har fått lov til å holde til på Lindahlplan, rett nedenfor Quality Oseberg Hotell. Vi er likesom blitt en del av bybildet, og mange stikker bortom for å se hvordan prosjektet utvikler seg. Kjølen er nå strukket, og planen er at skipet skal være ferdig i løpet av 2011.

Hva den store stokken skal bli til når den er kløyvd? Den skal bli til bordganger på skipet. Men først gjenstår det en del arbeid med øks for å få fine, flate bordganger. Så det er nok å gjøre ennå…..

Lyst til å lese mer? http://www.osebergvikingskip.no

Gleder meg til tirsdag og ny osebergjobb:-)

Opptur til fjells :-)

2011-02-27T18:37:00.001+01:00

Soloppgang gjennom rimet vindusrute på setra. Å våkne til 25 blå, kalde grader gjør liksom ingenting når utsikten er som denne. Men det koster litt å manne seg opp til dagens første tur over tunet til utedoen….. Godt at det er varmt og deilig inne.

Utsikten er upåklagelig i godt vær. Deilig å hvile blikket på fjellene i det fjerne mens sola står opp.

Setra i soloppgangslys. Selet, annekset og låven i bakgrunnen. her er det godt å være! I løpet av natten hadde haren hoppet på veien og på gangstien over tunet.

Kulda slapp litt taket utover dagen, og det ble skitur i flotte løyper. Jeg husker da det var andre tider: Da jeg var liten måtte vi tråkke løypene selv, for vi var alltid blant de første ut på tur om morgenen. Så fort nitimen var over, var det smøring av ski og pakking av sekk. Etterhvert ble det kjørt opp løype med snøscooter. Ren luksus den gang, men ingeting i forhold til dagens løyper… I dag er liksom avstandene blitt mindre også. Plutselig er jeg ved varden, hvilebekken eller på åsen; steder som var rene milepæler å nå før. Rart det der, hvordan avstandbegrepet forandrer seg fra barn til voksen. Bakkene er visst ikke like mange, like bratte eller lange som før helller…. og det er litt skuffende når det gjelder nedoverbakker…

På Høgåsen er det kjempeutsikt i det klare vinterværet. Valget står mellom å gå langtur eller vende nesa hjemover. Denne dagen gikk jeg en lengre runde for været var helt fantastisk flott.Utsikten nytes før videre ferd.

Utsikt mot Rondane,

..og mot Jotunheimen.

Tilbake på setra er det fremdeles rim på vinduene, mens jeg ser ut på tunet med annekset og låven. Vi spiste mye god mat, strikket og sydde litt og spilte masse brettspill…. sånn som det skal være når man er på hytta:-)

Ojsann. Hvem slokket lyset? Hvor ble det av den blå himmelen? Vel, dette er månen på nattehimmelen. de første nettene hadde vi måneskinn, og vi kunne gå over tunet uten lommelykt. Månen lyste så sterkt at vi kastet skygge på snøen.

Innekos i kulda med stearinlys og god fyr i ovnen.

Morgenstemning over setergrenda. Gode minnebilder å ta med seg hjem, sammen med ønsket om en snarlig gjenvisitt.

Mange varme tanker….

2011-02-06T22:44:00.001+01:00

Jeg sender mange gode, varme tanker til storesøstern min i kveld. Hun ligger på sykehuset og venter på en operasjon. Jeg håper tankene mine når henne, og at hun i morgen kan kjenne at jeg er med henne :-)

Så en sommerlig blomst jeg sender henne og tenner et lys som skal brenne til hun kommer trygt hjem igjen :-)

Stor klem til verdens beste søster fra meg.

2011-02-03T22:41:00.001+01:00

Her har det kommet regn de siste dagene, og det er perfekte forhold for “is-seiling”. Hver morgen på vei til (eller fra)bussen legger jeg ut på en farefull seilas med jakka som seil, lua som topplanterne og armene aktivt jobbende som stabilisatorer. Sånn kunne det ~~kanskje~~ ha vært….. hvis jeg ikke hadde brodder. Noen sier at brodder bare er for “gamle damer”. Men jeg vil si at det ligger en ~~liten~~ sadistisk tilfredsstillelse i det å vandre raskt, selvsikkert og støtt forbi ungdommer som stavrer seg bortover langs brøytekanten mens de febrilsk prøver å holde seg på beina. Hvem er det da som ser “gammel” ut? Ikke jeg iallefall :-)

I dag har jeg vandret to turer i nærområde, og da kom jeg over denne her:

Ser du hva det er? Det er et glass fra en brille som ligger på isen midt i veien. Og hva skjer med meg,da? Hmm, fantasisen løper løpsk og en historie tar form på mitt indre lerret: Nedover bakken en morgen kommer en pent antrukket, distingvert herremann, med laptop i stresskofferten og mobiltelefon i handa. Han prater med kontoret. Allerede før han er der, er de første avtalene for dagen lagt og viktige beslutninger tatt. Midtveis i bakken oppdager han at bussen allerede kommer nede på hovedveien. Han lirer av seg noen mindre pene gloser over bilen som ikke ville starte, og vet han må løpe hvis han skal rekke bussen. Også på dette føre, da… tenker han. Det får briste eller bære…. Før han vet ordet av det snus hele verden på hodet….. Beina henger et øyeblikk i løse lufta, armene fekter febrilsk, mobiltelefonen flyr til skogs. Grepet rundt stresskofferten glipper, og den sklir nedover bakken mot bussholdeplassen, der den krasjer i den harde brøytekanten. Innholdet spres utover veikanten. Han treffer isen med hodet først. De elegante Ray Ban solbrillene smadres i stykker. Brilleglassene seiler hver sin vei nedover isen. Han kjenner en intens smerte bre seg i hodet og nedover i ryggen. Han gisper der han ligger, omtåket. “Hvordan gikk det?” hører han en vennlig og bekymret stemme si et sted over ham. Øynene går i kryss. Han prøver å fokusere blikket i retning av der stemmen kom fra. Han må blunke et par ganger… Spiller øynene ham et ekkelt puss? Jeg må ha slått meg mer enn jeg først trodde, tenker han. Er det virkelig….? Kan det være ?!!… Det ser da ut til å være enkefru Andersen… Men… det kan ikke være mulig! tenker han. Hun må da minst være nitti år nå! “Næmmen, herr Gabrielsen. Hvordan gikk det med dem?” spør enekfruen igjen. Hun bøyer seg ned og hjelper ham opp i sittende stilling. Han tar hendene til hodet. Svimmelheten og kvalmen velter opp i ham. Han synker sammen på isen, mens han får med seg bruddstykker av en samtale:” …fall på isen… hjernsrystelse… bevisstløs… ambulanse, ja…, blir her..” Det neste han husker er at han løftes inn i ambulansen på båre, og en vennlig stemme som sier: “Dette kommer til å gå bra”. Han forsøker å vri på hodet for å se om det virkelig var enkefru Andersen han hadde sett tidligere. Joda, han ser henne der borte ved veikanten. Hun står der så rett og strak som en nitti år gammel enkefrue kan, og snakker med ingen ringere enn hans kone! Hva er det de snakker om?…Det siste han hører før ambulansen lukker dørene er enkefru Andersens stemme…: “.. veldig glatt…bussen… løpe… på dette føre….. og tenk…. uten brodder, da….”

Snipp, snapp, snute…. utrolig hvilken historie det kan bli av noe jeg fant ute…

Dagens naturbilder ble vinter og vår:

Når varmegrader og regn har meldt seg, smelter snøen og det dukker opp vårlige, små bekker i veibakkene. En fargerik barnål ble garnityr på kanten av bekken.

Nede ved sjøen smelter isen på vannet:

‘

(Og forrresten, bildet er tatt i dag, selv om jeg har merket det med 2010……)

Kanskje det snart er tid for båttur i stedet for skitur? En ting er sikkert iallfall: Turer blir det flere av :- )

Magisk januar

2011-01-23T13:46:00.001+01:00

Det nye året startet med mildvær og regn. Gater og veier som tidligere var snødekte ble forvandlet til flotte skøytebaner. Jeg har brukt broddene flittig, selv om mange sier at det bare er pingler og eldre damer som bruker brodder. (og jeg synes ikke jeg tilhører noen av de før nevnte kategorier broddebrukere!) Heller hel og uskadd med brodder, enn gul og blå og knekt noe uten… Tøft å kunne vandre elegant forbi andre som lister seg langs brøytekanten eller balanserer bortover på glatta. Det er ikke alle stader det er strødd like godt…

Jeg gikk av bussen et par stopp hjemmefra og gikk hjem i det fine været en ettermiddag. Nydelig sol, nesten påskestemning. Mens jeg gikk seg tåka nedpå langs jordet. Magisk…

Ser du hesten i tåkedisen? Nesten som et fabeldyr…

Og så kom månen opp…

Jeg har vært på Tjøme tur, men denne gangen ble det ingen havbilder. Nei, jeg “krabbet” litt rundt etter små detaljer denne gangen.

Jeg er med å bygger en fullskalakopi av Osebergskipet. Hver tirsdag kveld og noen lørdager er jeg med i gruppa av frivillige som svinger øksa. Skipet bygges på vikingvis med øks og ikke motorisert verktøy. Det er laget kopier av økser funnet i Oseberggraven og kopier av blant annet gamle vikinghøvler. Vi har hugget bordganger. Nå er kjølen snart ferdig hugget og klar for beddingen sannsynligvis i løpet av neste uka. Noen spant begynner å ta form og vi har deltatt i øksing av kister til mannskapet. Blir spennende framover å se skipet “reise seg” på Lindalplan. Jeg er så glad for å få være med på dette. Jeg har lært masse nytt. Jeg har det gøy og har truffet utrolig mange nye hyggelige mennesker. En flott gjeng å tilbringe tirsdagskveldene med :- )

Flittige jenter vever seil av ull, og tekstilgruppa syr klær og nålebinder varme luer og votter til utegjengen. Har du lyst til å kikke innom byggeplassen eller vevedamene finner du “oss” nedenfor Oseberg Quality hotell i Tønsberg. Bare gå etter lyden av øksehugg så finner du “oss”. Det er byggeaktivitet på plassen alle ukedager, tirsdagskvelder og lørdager. Og det er ennå ikke for sent å bli med…..

Du kan lese mer om skipsbyggingen her osebervikingskip.no

Vinterherlig!

2011-01-09T16:02:00.001+01:00

Endelig! Nok snø til at jeg har fått meg noen fine skiturer i løypene her i nærmiljøet. Mange fine runder av ulike lengder å velge mellom. Jeg kan gå Nøtterøy på tvers – fra øst til vest og tilbake, eller halve øya på tvers, eller en liten runde rundt lysløypa. Skiturer gir fysisk aktivitet og påfyll av mye glede. De gir naturopplevelser, rike sanseinntrykk og følelsen av å være i ett med natur og elementer. Jeg elsker skiføre! Det beste er at jeg kan spenne på meg skiene utenfor døra og legge i vei. I går, lørdag, jobbet jeg, og tenkte litt betuttet at da blir det nok ikke skitur. Men jeg heiv av meg sekken og postjakka innafor døra, knasket et par knekkebrød på vei ned trappa mens jeg drakk litt saft, og fant fram skiene i boden. Og vips,var jeg på skitur:- )

Kamera har ikke fått plass i lomma, og jeg blir like fortvilet hver gang jeg oppdager gode motiver, og tenker at “søren, kamera er hjemme”. Men…. mobiltelefon er med, og den har kamera. Problemet har vært å finne ut av (og tørre å) overføre bildene til Pc’n. Det fikk jeg til i dag, så her kommer bilder fra gårsdagens skitur:

Det var silkeføre og skiene gled lett på min 1 1/2 time lange skitur. Skogen var eventyrlig med mye snø på trærne og i det blålige ettermiddagslyset. Gjett om jeg koste meg :-).

Jeg planla skitur i dag, men var ikke altfor optimistisk når værmeldingen meldte varmegrader og regn…. Akk, sann. Meterologene fikk rett denne gang… regnet har trommet på ruta, snøen rast av taket og det ble innekos istedet for skitur. En ting er sikkert: Jeg har ikke gitt opp planene om flere skiturer! Når været viser seg fra en litt bedre side er jeg klar :-)

Vinterstemninger

2010-12-30T17:17:00.001+01:00

Jeg har vært på tur med kamera flere ganger den siste tiden, men jeg har ikke lagt dem ut i bloggen. Her følger et billedbrev med noen av bildene fra turene mine.

Her fyres det for kråkene:

Soloppgang på Vallø:

Helt utrolige farger med mørk sjø, og blå skyer med en gyllen stripe solskinn under. Den hvite havtåka ligger over vannet mot Østfold.

Julestemning på vikingskipsbyggplassen på Lindalplan:

Beddingen er klar, og kjølen ble hugget videre på denne kvelden.

Julestemning langs brygga i Tønsberg:

Tønsberg er kåret til Vestfolds juleby nr.1, og ikke rart klovnen på brygga danser av glede:

Vinterstille og tomt for båter i havna på Knarberg:

Flott morgenlys:

Kulda har skapt bølgene om til is, og gitt brygga en isgardin:

Magiske fargespill og kontraster….

God jul hilsen fra Hvasser og Blå Brygge. Takk til Elisabeth for godt glutenfritt brød og informasjon om glutenfritt på menyen :-) Nyt ferien, så ses vi til våren:-)

Snø, snø, snø. Det har snødd litt hver dag i desember, men mest fikk vi i begynnelsen av måneden. Slik så det ut på parkerinegn etter brøyting:

På vei hjem fra Horten måtte jeg ta bilde av dette skipet som lå ved Slagentangen. Noe magisk med frostrøyken, lysene fra båten, mørket og sepilingene i vannet, synes jeg.

Fra søstern kom det julekalender i år også. Gjett om jeg har kost meg med den!

Vinterlig på byggplassen. Oddleiv lager kister.

Beddingen er klar og snart strekkes kjølen.

Vinteren er vakker, og kald i år. Trærne og statuer har fått rimdekke på.

Bli med en tur bryggelangs i Tønsberg:

Båthavna på Knarberg i fantastisk vinterlys og frostrøyk:

Noen er tidlig ute med å pynte juletre. Her i et nabohus var alt klart 1 søndag i advent!: (Jada, jada. Jeg vet det ikke er pent å ta bilde inn gjennom vindu til andre…Men det er da i det minste anonymisert, og jeg sier jo ikke akkurat hvor det er…. Ok da. jeg lover å ikke gjøre det igjen…..)

I vintermørket blir selv gatelyktene til magiske vesener med langt hår av is og en fluesverm av snøfnugg rundt hodet.

Vintersol over båthavna her nede:

Fra morgenstemning i Knarberg, til solnedgangstid på Vallø:

Med solnedgangen på Vallø takker jeg for følget og ønsker en god kevld til alle der ute. Jeg sender mange klemmer og stor bursdagshilsen til pappaen min som blir 70 år i dag! Gratulerer med dagen, pappa

Jeg ønsker alle en trivelig nyttårsfeiring og et godt nytt år-

Og jul med din glede….

2010-12-30T15:50:00.001+01:00

I dag er juletida bare glede. Jeg har vært ute på skitur, og tråkket en rundtur her på Nøtterøy. Så utrolig godt å ha snø under skia igjen, være på gamle tomter, i “mine”skoger og bare kjenne at det er godt å være til. Og det beste av alt… Jeg har herlighetene helt for meg selv! På min 2 timer skitur i dag møtte jeg ikke et menneske.

Herlig silkeføre gjennom skogen fra Torød mot Vardås, før det gikk nordover mot Føykås.

Jeg gikk fra Skallestad til Vardås, så til Føykås og Skjerve, forbi gamle huset og til Kjøpmannskjær, så over Tjæregrav og via Torød og hjem.

Fra Kjøpmannskjær til Strengsdalsvannet var det ikke kjørt opp løype, men noen hadde heldigvis tråkket der før meg, så det var fin løype. Godt med litt nedoverfart når det ellers stort sett er ganske flatt.

Vel hjemme igjen tok jeg fram niste og drikke fra sekken. Vel var det rim på jakka etter turen, men at safta skulle fryse til slush hadde jeg ikke forestilt meg!

Kald saft, et eple og litt nøttesnacks smakte etter turen. Nå sitter jeg her og nyter turopplevelsene og kjenner i kroppen at jeg har vært på tur. Godt.

Og en ting er sikkert: Det blir ikke siste skituren denne vinteren :-)

Vinterlig vær

2010-11-23T09:36:00.001+01:00

Vinteren er i anmarsj. Det er ikke så ofte vi får skikkelig vinter med snø før jul her i Tønsberg, men i år har snøen vært innom flere ganger. Nå har den ligget en uke, og jeg stortrives med det. På vei hjem fra Horten søndag kveld møtte jeg en mann i flott klassisk stil på langrennski langs gangveien opp til Eik. Her må skiføre benyttes før snøen forsvinner igjen.

Kulda vinteren bringer med seg er jeg derimot ikke glad i, og prognosene for de neste dagene er sprengkulde! Vel, ca –10 her ved kysten og ca –20 i innlandet. Gjett om jeg er glad for at jeg er “kystboer” da :- ) Jeg får gjøre som prinsesse Kristina: Kle meg godt og nyte flott vintervær (mens det er her).

Ha en god vinterdag du også :- )

Jippi! Endelig.! Trådløst nett i leiligheten:-)

2010-11-18T21:01:00.001+01:00

En kjempestor takk og en rose jeg sender til Rolf (som viste seg som den Pc`guru han er) og klarte å installere den trådløse routeren hos meg. Heldig er jeg som kjenner deg :- )

Nå får arbeid på Pc`n og surfing på nettet bedre arbeidsvilkår, og jeg kan sitte med Pc`n hvor som helst i leiligheten. O, salige du….

Kos med dere to på besøk, og å være flere rundt middagsbordet. Klem og takk til dere to for en koselig kveld:- ).

2010-11-12T12:14:00.001+01:00

Flere årstider har vært på besøk denne uka: Vinter og høst, snø og regn, solvarme og isvind, kuldegrader og varmegrader. På mandag la isen seg…

Steinene fikk iskalotter på :- )

Sola steg opp over Slottsfjellet.

Sola spilte fantasien et puss, og tankene fikk vinger… og dro helt til Australia. Der har de et fjell som heter Uluru eller Ayers rock – det røde fjellet.

Jeg fant Tønsbergs Ayers Rock….

… som egentlig er grevens skog ved Jarlsberg :- )

Fuglekikkertårnet i naturreservatet på Ilene brukte sola som spotlight denne morgenen.

Plantene langs stien jeg går til jobb, var blitt strødd med perlesukker i løpet av natta:

Tirsdag var en kald dag med storm i kastene, og onsdags morgen var det skikkelig snøstorm…

Kontrasten er stor til bildet jeg tok samme sted for omtrent en uke siden. Godt at fyret fremdeles viser vei.

I Nordbyen var det rene julekortstemningen:

Og byen hadde fått hvit vinterkappe på.

Ved Domkirken kikker Svend Foyn på været, og lurer på om vinteren er kommet for å bli denne gang.

Men, akk, for en snø-elsker som meg må jeg bare innse at vintern var på snarvisitt denne gangen også. Torsdags morgen var det 10 kuldegrader og sol om morgenen, og fantastisk med hvit, ren snø i solskinnet. Det var den kaldeste novembertemperaturen her på 40 år! Også snakker man om global oppvarming….

Varme fikk vi utover dagen på torsdag, og på kvelden ble det varmegrader og regn! Jeg vil mye heller ha snø enn regnvær!!! Jeg sitter her og blogger mens jeg hører regnet tromme på taket. Øs, pøs, grått og trist vær i dag. Fint vær til å få gjort litt innendørs. Vaskemaskinen går, oppvasken står for tur, og blir det tid skal jeg trene litt i dag. I kveld blir det skalldyraften hos gode venner, og jeg gleder meg til det:- )

2010-11-07T17:17:00.001+01:00

I dag våknet jeg med sola strømmende inn av vinduene i stua klokka 8. Å hvilken dag for en tur… Ikke før hadde jeg tenkt tanken, før telefonen ringte. _Lyst til å bli med på tur til Tjøme? – Ja, takk, veldig gjerne, svarte jeg med smil i røsten. Turen gikk til Grevik, og med i sekken var kamera, niste og varm kakao. Sjåfør og turfølge ble mamma og pappa.

Strålende klarvær og bare en liten nordatrekk gjorde turen flott.

Utsikt helt til Færder fyr ytterst i Oslofjorden.

Vi skulle plukke slåper. Her var flotte, store slåpebær. Hva slåpebærene skal bli? Hmm… jeg rekker vel kanskje akkurat å få ferdig slåpelikør til jul…. Bærene får et par dager i frysern før jeg lager likør av dem. Og så er det bare å vente….

Slåpe er en busk som vokser langst kysten. Den blomstrer på bar kvist om våren med massevis av hvite, små blomster. Buskene har skikkelige tagger, og stikker litt. Bærene kommer sent på høsten, og skal du lage likør av dem, bør de ha fått en frostnatt eller to på seg. Dette fordi bærene har så hardt skall, og dette skallet blir mykere etter frost. Da “safter” bærene seg bedre.

Uten mat og drikke… og så videre. Vi rastet i solveggen på fiskebrygga på Verdens Ende. Herlig å kjenne sola varme

2010-11-07T16:43:00.001+01:00

Jeg elsker å være ute på tur!

Jeg er spesielt glad i turer langs sjøen, gjerne på Tjøme og Hvasser, der jeg har ferdes siden jeg var liten. Mange gode minner finnes der ute,fra barne-, ungdoms,- og voksenlivet. Jeg oppdager stadig nye steder som gir meg gode opplevelser og blir til nye, gode minner.

Det å være meg på tur er en ny erfaring. Rart å ikke ha noen å dele turopplevelsene med, underveis og etterpå. Så har du lyst til å være med på tur, er det bare å si fra:- ). Det er ikke helt det samme å tenne bål og lage mat når man bare er en, men jeg drar på tur med mat, bålrekvisita, godt drikke…. og koser meg!

Dette er drømmestedet!

Hadde jeg kunnet bygge og bo her, hadde jeg blitt her for resten av livet. Utsikten er fantastisk i alle himmelretninger og sjøen strekker seg ut i syd, vest og nord. Her får jeg ro i sjela, kjenner livsglede og frihet. Jeg kjenner at jeg er til… Jeg lever…

Med fokus på å bare være tilstede her og nå, kan jeg si at jeg har det godt i solskinnet. Sekken var pakket med mye godt, bålet tent i bålpanne og maten smakte fortreffelig rett fra bålet. Varmen fra bålet gjorde godt, og røyklukta tok jeg med hjem som et godt minne etter en fin tur.

Inntrykk ble festet til kameralinsa..

Skarven var på fangst, og måtte opp på svaberget og tørke fjærene før den kunne jakte videre. Det var ganske store fisk den fikk fanget.

Moutmarka på Tjøme er et av favorittområdene,og her har jeg ferdes siden jeg var 2 år. Hyttebygging, lek, turer, fisking og steinsanking….

Fant denne lille blide fyren i rullesteinene. Kan ikke la være å bli glad. Tror det er en ordentlig sjarmør. Bare se på det underfundige smilet og glimtet i øynene. Tror du det er som med frosken? Kanskje hvis jeg kysser ham så blir han en prins? (Ærlig talt, Beate. Skjerp deg. Tror du kanskje har vært litt for lenge alene nå, eller?Å se sjarmører i stein er vel ikke helt normalt….? – Hei, jeg har det urmerket takk! Barnslig har jeg alltid vært, og fantasien er god å ha i blant.)

Jag drar videre på tur og treffer to gode venner, Unni og Morten. Det ble solnedgangstur til toppen av Vardås. Herlig utsikt mor sydøst.

Vardås har vært militært område, og deler av området har tidligere vært sperret for allmennheten. Nå er gjerder fjernet, og området ryddet og tilgjengelig for alle. Noe militært er det igjen…

Utsikten sydover. Ser du got etter kan du se helt ut til Færder fyr til venstre i bildet.

Sydøstover utover Oslofjorden, med Oserød skole i forgrunnen.

Utsikt mot vest med Meum, og Stangeby med drivhusene til Freberg der nede.

Vil du vise andre at du har vært her, kan du skrive deg inn i turistforeningens bok som ligger i en postkasse på toppen. Vardås inngår i turserien til de høyeste toppene i Vestfold. Det er mange navn i boka…

Så dukket sola ned under horisonten og farget himmelen i fantastsiske nyanser:

Jeg vandret hjem, fornøyd og blid etter en super dag. Jeg ønsker meg mange slike framover:- ). Jeg må bare bekjempe den berømmelige dørstokkmila noen ganger… Jeg vet jo at jeg koser meg når jeg er på tur, og at den gode turfølelsen sitter igjen lenge.

God tur

2010-11-05T11:34:00.001+01:00

En solrik morgen på vei til jobb er det mange inntrykk. Herlig lys, sjøen, byen – alt viser seg fra sin beste side, og kamera må fram. Tønsberg er en mangfoldig by, og her kommer noen hverdagsglimt fra meg.

Tønsbergs mest kjente “varemerke” , Slottsfjellet og tårnet der stråler i morgenlyset:

Nede i byen våkner industrien til liv…

… og måkene har samlet seg til morgenmøte på brygga…

- Heisann, Han her var visst litt sent ute?

Kanskje er det hans jobb å være vaktpost i dag?

Noen velger å ta sjøveien til jobben…

Norbyen har sin helt egne sjarm – en småbyidyll midt i byen:

Trostene holder møte i et tre. Mon tro hvilke viktige saker som står på programmet, for de har sett seg nødt til å leie inn hr. Kråke som vakt. Og han ser ut til å ta oppgaven svært alvorlig der han sitter.

Tønsberg er omgitt av mye natur, ikke bare strender, øyer og svaberg, men også flotte skogområder.

Naturreservatet på Ilene er en bynær naturperle. Det er en flott turvei fra sentrum og ut hit, og du bruker ikke lange tiden før du føler deg “på landet” blant jorder, kuer og mange ulike fugle- og plantearter.

En fantastisk dag der sjøen ligger som et speil – rent bokstavelig.

Et fyr viser vei gjennom utrygt farvann så vi kan seile trygt på hverdagens hav…

…og noen båter har ankret opp i Tønsberg Havn. Er det to eller fire?

Lyst til å bli litt lurt? Studer bilde under her…

Hmmm… Noe som ikke stemmer.. Helt riktig. Blokkene på Kaldnes ser ut som de ligger på en odde, med sjøen i bakgrunnen. Men det er faktisk forgrunnen og himmelen som skaper illusjonen av at det er sjø bak blokkene.

Dagen ble en god dag og en glad dag: Med flotte oppplevelser og kameramotiver, og så kom telefonen fra sykehuset om at alt er bra og ingen funn på kreftkontrollen! Jippi!

Nå gjør jeg som skjæra, og ser framover mot nye horisonter…

Ha en god dag til alle der ute :-)

2010-10-31T18:03:00.001+01:00

Her sitter jeg – god og fornøyd. Kroppen er varm, myk og litt mør. Det er første gang på flere år at jeg kan si med hånda på hjertet: Jeg har det bra!

Hva skyldes så denne ~~uvante~~ gledesfølelse? Jeg har vært på Spa i helgen.

Helt utrolig har det vært. En drømmehelg utenom det vanlige for meg. Helgen ble tilbragt i Spa avdelingen på Farris Bad i Larvik. Turen var en gave. Gjett om jeg har vært heldig?!!! Kroppen har svømt, svettet i ulike badstuer og dampbad med eteriske oljer, blitt massert i boblebad, dusjet i isvann, “badet i snø”, og flytt rundt i vann fra Farris kilden…. og alt dette har gitt gode opplevelser og balsam for sjela. Hvis du legger til god mat, mye forskjellig frukt, godt drikke med og uten alkohol, en fantastisk god seng å sove i med gigantiske puter og gode mennesker å dele alle opplevelsene med: Bedre kan man garantert ikke ha det.

Fredagen begynte med kreftkontroll på sykehuset(hvilket jeg ikke vet svaret på ennå, men regner med at alt er bra nå.), før turen gikk til Larvik. Jeg måtte fram med kamera allerede før vi kom til hotellet. Fra parkeringen gikk vi gjennom en undergang, og der fant jeg helgens første fotomotiv….(vel bildet lyver litt, for det er tatt på samme stad i sommer….)

Å gå gjennom her, har jeg tenkt på i ettertid,var å gå fra hverdagens verden med dens bekymringer og utfordringer, inn i en annen verden der hverdagen ikke lenger eksisterte… Snålt…Fra mørket til lyset…

På den andre siden av undergangen fant jeg noen flotte, fargerike blader….

Farris bad i Larvik ligger helt nede i vannkanten:

…og regnet pisket mot ruta da vi var der…

Godt vi oppholdt oss mest innendørs. Et flott rom jeg bodde på:

Vi oppholdt oss det meste av tiden i hotellets Spa-avdeling. Der var det ikke lov å ta bilder, så hvis du vil se bilder derfra kan du følge linken her.

Jeg er helt overveldet av alt jeg har opplevd of hvilke følelser jeg sitter igjen med etter helgen. Det frister veldig til gjentakelse. Drømmen kan jeg ha, selv om lommeboka tilsier at dette er luksus. Jeg sender en kjempestor klem full av glede og takknemlighet til min lillesøster som har gitt meg turen i gave:-) Takk, Anette og Per for en fantastsisk helg:-) Og i natt vil jeg sove godt med gode drømmer om helgens opplevelser…

2010-10-28T21:58:00.001+02:00

Etter gårsdagens regnvær bød kvelden på klarvær og måneskinn. Jeg bare måtte ut en tur! Godt kledd for kald vind, og med kamera i lomma dro mørkredde meg ut i natta….

Rett nede ved sjøen lå en seilbåt i måneskinnet. Den så litt alene ut der den lå. Noen ganger kan jeg føle meg som en liten båt alene på et stort mørkt hav. Da er det godt å vite at månen lyser opp og gjør tilværelsen lettere. Mitt “måneskinn” kan være små gleder i hverdagen, familie og gode venner.

Det å komme ut, oppleve natur og elementene gir meg mye glede og positiv ballast. Jeg liker å dele naturopplevelser med andre, til alle årstider og til alle døgnets tider. Gjerne med bål og god mat på tur.

Foreløpig seiler jeg min egen sjø… i storm og stille, og vet med sikkerhet innerst inne at jeg har det bra. Jeg har et håp om en ny vind i seilene, en godt stukket kurs og trygg seilas videre på livets hav. Og vil du være med på ferden er det bare å melde seg som mannskap….

2010-10-27T14:24:00.001+02:00

I dag er det grått, rått og vått. Regnet trommer på vinduene, og vannet fosser i takrenna. Vinden piper rundt hushjørnene og det regner bortover. Gjett om det er godt å være inne….

Jeg sitter ved Pc`n, og har fått lagt inn bilder tatt i sommer og utover høsten. Håpet er at flere av bildene skal komme ut her i bloggen…. Mens jeg sitter ved Pc’n jobber vaskemaskinen med dagens husarbeid, så noe nyttig gjør man da også ;-).

Det går fint an å ta regnværsbilder inne også:

Noen høstblader har havnet bak vindussprossene og har blitt dekorert med perler av regndråper. Å se ut på regnet, trygt innendørs med en rykende varm kopp te, litt blues på øret og en varm genser over skulderne…. Bedre kan ikke jeg ha det:-)

2010-10-27T14:14:00.001+02:00

Høsten er definitift her, selv om jeg helst vil ha mer sol og varme før vinteren. Jeg har hatt med meg kamera på tur flere ganger i høst, men å blogge bildene har sittet langt inne. Men her følger noen av mine høstinntrykk…

Høyt der oppe fant jeg er rødt hjerte i alle de grønne bladene.

Fargerikt både på bakken…

…og oppe i trærne.

Svartsurbær (aronia) er utrolig rikt på antioksidanter og et veldig sunt bær, som her har tatt på den fargerike høstdrakta til ære for fotografen…

Til tross for høsten og kulda er det noen blomster som standhaftig holder blomsterfloret oppe. 13 oktober sa klaenderen da bildet ble tatt på Vallø.

Når den første høststormen hadde rast forbi havnet alle bladene på gresset her utenfor hos meg….

Og nå er det vel bare å sette seg ned og vente på vinter?

Vintern i anmarsj. 22 oktober kom den første snøen… Mon tro det blir flott skiføre denne vinteren…?

2010-03-31T02:21:00.001+02:00

Herlig måneskinnskveld i går….. og plaskregn i dag. Men regn kan også være vakkert.

Regndråpene lager ringer i de gyldne søledammene ute i gata. Det ser ut som dammer av det reneste gull.( Det er kirkens flomlys som reflekteres i vanndammene.)

2010-03-31T01:11:00.001+02:00

“Så underlig det er å stå og fryse i måneskinnets ensomhet en kveld og kjenne kulden fra det døde lyset og være levende allikevel”.

Inger Hagerup.

Månen her utenfor viduene mine sendte lange, lyse månestråler inn til meg. Som en sol lyste den opp nattehimmelen, og fylte sjelens rom med lys og glede. Jeg lot meg lokke av dens magiske skinn, tok støvlene på og vandret ut i natten. Glemt var redselen for mørket og ensomheten - månen var min følgesvenn. Lett gikk skrittene mot stranda, der månen forsølvet sjøen. Ingen vind, bare lyden av bølgene mot land og mine egne skritt i sanden. Alene, men allikevel ikke alene. Alene, men med en god følelse av fellesskap. Fellesskap med noe eller noen der ute i verden som kanskje nettopp i natt ser på den samme månen som jeg gjør. Hjertet slår rolig, hodet tømmes for strevsomme tanker og bekymringer. Jeg kjenner at jeg lever - her og nå. Kjenner hvor godt det er å bare være… Frisk natteluft på stranda med månen som følgesvenn fyller meg med mye varm glede. En glede jeg bærer med meg helt hjem. Jeg tar månegledevarmen med meg under dyna og drømmer gode drømmer…..

God natt. Sov godt :-)

2010-03-28T11:39:00.001+02:00

Påskeferien kan tilbringes på mange ulike måter. Det er skapt en myte om at alle drar til fjells i påsken, og nyter sola i hytteveggen, men sannheten for dagens påskeferiefolk er at flertallet faktisk tilbringer påsken hjemme. Her kan tida benyttes til å lade opp “hverdagsbatteriene”, kanskje få unna noe hagearbeid og forefallent arbeid man ikke har fått gjort, og til å være på tur i nærmiljøet og kose seg sammen med gode vennner.

Røde Kors her i Tønsberg har laget sin egen variant av fjellvettreglene, og jeg vil dele disse med flere der ute, for jeg synes at reglene har “noe godt på hjertet” og er laget med alvor og glimt i øyet.

Byvettreglene:

Legg ofte ut på bytur – også uten trening. Det er mye uoppdaget rundt deg.
Meld fra hvor du går, og spør om noen vil bli med. Mange blir spurt alt for sjelden.
Følg med på været og værmeldingene. Tipass aktiviteten etter forholdene.
Utforsk byen og alt den har å by på, men vær rustet mot skuffelser og tilbakeslag. Ikke alt kan lykkes hver gang!
Lytt til erfarne byfolk. Alle setter pris på å dele erfaringer og kunnskap med andre.
Bruk ditt indre kart og kompass – og legg merke til mennesker rundt deg. Er det noen runddt deg som går alene, eller som bærer litt for tungt?
Gå ikke alene for lenge.
Oppsøk en venn i tide. Det er en skam å snu ryggen til.
Spar på kreftene, men ikke gledene.

Min påske i år blir utradisjonell for meg på flere måter. Jeg skal ikke til fjells og ikke til skogs på hytte heller. Det blir “hjemmepåske”. Jeg har jobbet, og nå står leiligheten på hodet for jeg forbereder flytting. Det er pappesker overalt, noen ferdig pakket og noen som ennå venter på å fylles med alskens rart jeg har. Jeg overraskes stadig over ting og tang jeg har, og hvor mye av dette som jeg kanskje ikke trenger en gang! Vel, nå blir det skikkelig opprydning. Det kan være en fordel at det tross alt ikke er så lenge siden jeg flyttet sist gang.

Jeg har lagt inn i påskeplanene at det skal bli tid for noen gode turer med mat og ved i sekken, at jeg skal besøke noen venner og ellers tilbringe tiden med en god bok, litt kryssord eller sudoku, og kanskje begynne på et nytt kreativt prosjekt. Det kan bli en bytur med en varm kopp kakao eller te på brygga? Eller en tur opp på Slottsfjellet? Er det måneskinn og stjerneklart skal jeg ut på måneskinnstur. Du er hjertelig velkommen til å bli med :-)

Tønsbergs landemerke nr 1, Slottsfjellet tar seg godt ut i nattemørket. På en sen bytur kan man også finne fine fotomotiver :-)

Jeg ønsker alle en god påske med solrike dager og klare måneskinnsnetter :-)

2010-03-27T20:54:00.001+01:00

Hmmm…. en merkelig tittel synes du kanskje? Men “alle” snakker om denne berømmelige elgen i solnedgang. Det er blitt et begrep som beskriver bilder og malerier og det har nærmest blitt et begrep for “kitch” stilen (ja, sånn litt harry stil…) som var så moderne for noen år siden. Jeg funderte over hva kysten kan ha som tilsvarer innlandets “elg i solnedgang” begrep. Det måtte bare bli kystens ukronede konge,pirat og bråkmaker: nemlig måke!

På solnedgangstur med kamera her på Vallø fant jeg “kystelgen i solnedgang” :

Like majestetisk som skogens konge satt han der oppe på pipehatten. Joda, jeg synes godt han kan være kystens representant for “elg i solnedgang” :-)

Skal solnedgangen nytes er det ekstra trivelig når man har noen å dele den med, og måkekar som han er klarte han å få date med en snerten måkeførken. Sammen satt de på pipehatten mens sola seg ned over horisonten, og jeg er sikker på at kvelden ble flott for den staute måkekar :-)

2010-03-18T16:19:00.001+01:00

Livet har mange overraskelser på lur. En av dem kan være når en blir to blir tre :-). Ja, når en han møter en hun blir de to, og ikke sjelden blir de tre etterhvert. Jeg er så heldig å få oppleve at flere av mine venner nå er i den livsfasen hvor “en blir to blir tre”. Jeg gleder meg sånn med dem:-)

En dag satte jeg meg ned og laget en hilsen til det ene “en blir to blir tre” paret jeg kjenner.

Det ble et papirklipp av en glad mor med barn i magen…

…og at mor og barn har det bra kan du se på de glade ansiktene deres…

Den glade hilsen ble sendt i posten…..mens jeg ventet i spenning på om hilsenen kom hel og ubrettet fram. Og her om dagen tikket en tekstmelding inn på telefonen med takk fra en glad mottaker.

Jeg sender glade tanker til alle som er “en blir to blir tre”. :-)

Med mars kommer våren…

2010-03-18T15:54:00.001+01:00

En tur ut en marsdag kan inneholde flere årstider på en dag. Om morgenen er det kuldegrader,isen knaser under føttene og sola prøver å liste seg over horisonten mens kulda biter i ansiktet. Utpå formiddagen varmer sola godt, gir fregner på nesa, og isen tines og lager vanndammer og slapseføre. Kveldstimene legger kuldekappa på igjen og vanndammene blir igjen til skøyteis. Kamera er en trofast følgesvenn, og er med i veska på bytur, i sekken på natur og i lomma på en ettermiddagstur i nabolaget. Det er godt å feste øyeblikk og gode opplevelser til minnebrikka på kamera, slik at mine egne minner forsterkes. Et kamerabilde kan gi meg utallige egne minnebilder i hodet… utrolig hvordan hjernens egen “minnebrikke” lagrer og viser bilder…

Jeg har vært på hverdagsvandring i nabolaget. Båthavna er fremdeles islagt…

…og båtpussen har så vidt startet. Ennå må disse seilbåtene vente på vår og varme før de får sjøvann under kjølen og vind i seilene igjen.

Ventetida kan nok bli lang, og utålmodige seilbåter må nøye seg med en speilbilde-seilas i nærmeste vannpytt.

Snøen smelter dag for dag. Veiene blir bare, plener og jorder titter fram igjen, det sildrer og drypper fra takrenna, og snøklokkene står i knopp i husveggen. Men ikke alt som dukker opp når snøen smelter er like velkomment….

Mon tro hva denne hundeeieren en gang tenkte da han/hun slang hundeposen ut i veikanten? Altså her er greia: Hundebæsj i en pose forsvinner ikke av seg selv. Den må kastes i søpla et sted og fraktes deretter bort for destruksjon… ;-) Mens hundebæsj “naturell” uten innpakning derimot, blir mer å forstå som gjødsel, fordi den “destruerer”seg selv. ;-) Skulle miljøtanken følges her er det bedre å “spre” hundebæsjen i veikanten som gjødsel enn å la den bli en langvarig miljøforurensning innpakket i plast. Eller….? Og for all del, jeg mener ikke at hundeeiere kan la sine elskede firbente venners etterlatenskaper bare ligge igjen på fortau, gangveier og veikanter til sjenanse for andre! Nei, de får ta møkka med seg, og kaste den i søpla…… og ikke i postkassen til nærmeste hus (slik en artikkel i dagens avis kunne fortelle.) Vel, nok om den saken..

Min hverdagsvandring gikk videre i Tønsberg på fotojakt, i Nordbyen. Her er trange smug, lite biler og gamle hus langs vannet. Men Tønsbergs mest traffikerte hovedgate lurer i bakgrunnen med sin støy og eksos.

Velkommen til Nordbyen :-)

Tenk å kunne bo slik midt i byen! Med egen strandlinje og båthus… og 2 minutters gangavstand til sentrum..

By-idyll. Det røde huset til høyre i bildet er Bentegården, Tønsbergs eldste hus.

Velkommen inn :-) Flotte inngangsdører og postkasser.

Trangt smug ned mot vannet.

Kunne nesten vært i gamle dager dette…

Men noe nymotens greier er det på veggen her…

Det er ikke en takrenne eller et fritt avløp fra toalettet. Ikke er det en ropert for å få kontat med noen i andre etasje heller. Og nei, det er ikke et periskop for å smugtitte på frua på toalettet. Derimot er det en del av den nye brannsikringen av gammel trehusbebyggelse i Tønsberg. Her kan brannvesenet koble på brannslangen og starte slukkearbeidet raskt.

Et stilleben i en av byens kjellervinduer…

…og en kjellernedgang litt utenom det vanlige.

Gjennom domkirkens bueganger har mange vandret, både til hverdag og til fest, i sorg og i glede. Utenfor porten venter verden…

FRA (NED)TUR TIL (OPP)TUR :-)

2010-03-07T19:45:00.001+01:00

Den siste uka har jeg hatt det tøft. Jeg sliter med å holde humøret og livslysten oppe. Tilværelsen føles tung og overveldende og framtidsutsiktene mørke. Tiltakslysten er helt på bånn. Utenfor vinduene mine skinner sola entusiastisk og sier. “Kom ut og opplev gleden med meg! Lys og solvarme gjør deg godt nå.” Men nei… jeg gir opp utedrømmen og stenger meg selv inne i skyggene, der sinnstemning og omgivelsene stemmer bedre overens…

Men det finnes lyspunkter i alt det mørke….

For å si det på en klisjefylt måte: Det finnes et hav av muligheter.

Når livet mitt butter og tankene mørkner må jeg gripe tak og gi meg selv positive opplevelser, som kan lade batteriene på nytt og jage mørket vekk. Havet har en stor plass i hjertet mitt! Til havet kan jeg søke for å finne ro når det er storm i sjelens indre rom. Havet har fanget opp mange av mine salte tårer. Mye sorg og smerte har jeg delt med bølgene og kunnet gi slipp på der ute i havsprøyten. Å skrike ut min glede eller sorg i en vill storm kan være befriende. Havet gir meg mange gleder og gode opplevelser; fisking, båtturer, soloppganger eller solnedganger som speiler seg i havoverflaten, saltvann i håret en varm sommerdag, bare tær i bølgeskvulp og ville stormer med saltvannsdusj i kastene….

I dag er jeg stolt av meg selv! Jeg har til tross for labert humør klart å komme meg ut på tur! Det hele begynte med at jeg i går kveld strammet meg opp, tenkte på hva som gjør meg glad: ut på tur, turmat, gode venner og havet. Jeg sendte ut en haug med tekstmeldinger og det kom raskt svar fra noen der ute. Det er lenge siden jeg har lagt meg med en positiv forventning i kroppen…

Sekken pakket, klar for tur. Mat, godt drikke og litt ekstra tøy er med. Noen vedkubber, en avis og fyrstikker. Ski og blå-lilla skismøring. Så dro vi da på tur vi to…

Ferden gikk sydover til Tjøme. Sommerøya kan enkelte år varte opp med skikkelig skiføre helt ut i havgapet. Nesten som å gå på fjellet…

… og kyststiens merkepiler viser veien…

…helt ut til Verdens Ende…

Det er merkelig hvor sulten en blir av å være på tur, så bålet ble tent.

Og litt mat tok vi med…

Mye mat for to personer? Hmmm…. det kunne jo hende det kom noen flere som var sultne… ;-) Her er ostebiter klare til å surres i bacon og sprøstekes på bålet, noen pølser og ostesmørbrød, kakao, lefse, druer, nøtter, bananer og sjokolade. Det ble en laaaaaaaang rast med mye gode matopplevelser, solvarme og bølgeskvulp,før vi staket oss hjemover. Takk til deg som ble med på tur, for gode samtaler, latter og smil, varme, glede og letthet :-). Uten deg hadde det ikke blitt noen (opp)tur! Takk for at du finnes der ute for meg :-)

Nå sitter jeg her i kveld men en nyvunnen god stemning i kroppen. Tunge, mørke tankeskyer har drevet vekk på livets hav i løpet av dagen. Noen av dem bare forsvant, andre bleknet i sollyset og noen endte sine dager i bålet. Det kjennes godt å ha tatt et friminutt fra hverdagens tanker, problemer og bekymringer – og nyte livets beste goder med en god venn ved havet. Kan man ha det bedre?

Under kveldens måneskinn er jeg godt rustet for livets videre seilas :-)

Beate

En herlig vinterdag…

2010-02-07T09:49:00.001+01:00

…for å dra på tur. I dag er den store “Kom-deg-ut-dagen”. Turistforeninger over hele landet har arrangementer for å gi oss gode uteopplevelser i dag. Her i Vestfold er det Trollsvann som er arena og det er bål, skileik, aking og flotte skiløyper. Vi velger å dra på egenhånd den motsatte veien, og vil prise vinterdagen ut mot havet. Vel, hav og hav…. mye av ytre oslofjord er helt tilfrosset av is, så det blir kanskje ikke så mye bølgeskvulp å høre. Gode støvler, litt varmt på termosen og matpakke skal med i tillegg til skiutstyr. Herlig! Tenk å kunne bo med så mange fine natur-tur-områder rundt seg!

I dag skal dagen tilbringes utendørs….. og jeg gleder meg!

Beate

Endelig...

2009-12-01T11:03:00.001+01:00

Endelig... ble det SOL!! Du trodde kanskje jeg skulle si: endelig 1.desember? Neida, her hos meg overskygger gleden over å se sola igjen, det faktum at det er 1.desember i dag. Men jeg har åpnet julekalendere i dag, da... For det blir jeg aldri for gammel til :-) Bli med meg ut en tur først, så kan du få se hva jeg fikk i julekalenderen litt lenger ned på siden her...

Når sola viser seg etter at jeg ikke har sett den på noen uker, bobler gleden og jeg kjenner hvor mye jeg trenger lyset den gir. Dagen blir lett og glad. Snodig det der med hvordan været, lyset og naturen påvirker meg i ulike retninger. Det er flott å stå opp, gni søvnen ut av øynene og se sola rulle opp over horisonten utenfor vinduene mine. Humøret stiger flere grader(Ikke kroppstemperaturen altså:-) Kamera er aldri langt unna, og på en dag som denne blir det på med jakke utenpå pysjen, overtrekksbukse og bare bein ned i de støvlene som står nærmest. Kronen på verket blir lua på snei, som godt gjemmer en morgenbustet sveis. Ut for å ta bilder!

Vinteren har sin sjarm; jeg får sjøutsikt og fritt utsyn til soloppgangens fargespill.

Nesten så man tror på at det finnes en høyere makt, når naturen viser seg fra sin mest fantastiske side..

Vallø kirke tar seg godt ut i soloppgangen.

1.desember er tid for åpning av årets julekalender fra søster`n. Jeg er like spent hvert år! Og liek overrasket og glad blir jeg over det varierende innholdet fra år til år. i år har hun laget en morsom liten "bok" som nok inneholder mange sitater jeg kan kose meg med fram til jul...(og den har jeg selvfølgelig glemt å ta bilde av! ja, ja det får komme siden.) Sammen med kalenderen i dag fulgte det en gave: En herlig rød glassbrikke. Gjett om jeg ble glad! Jeg har fått en maken for mange år siden, og alltid følt at den trengte en partner. nå kan jeg dele varm te med en venn på mine to brikker...

En flott julerød glassbrikke, som kommer til å bli mye brukt :-)

Og med naboens vindusdekorasjon takker jeg for meg i dag, og håper å få blogget mer nå i desember...

På reise i egen by

2009-11-02T15:07:00.001+01:00

Når jeg er ute og reiser i verden er kamera en trofast følgesvenn. Det er så mye å ta bilder av der ute; landskap, bygninger, særegenheter, turistattraksjoner (ja, jeg tar bilde av noen av dem også...) og menneskene som bor der. Men hvor godt kjenner jeg min egen by? Jeg la ut på vandring i Tønsbergs gater for å finne noe av Tønsbergs idylliske, gamle sjel. Ville jeg klare å finne noe å feste på minnebrikka? Er ikke Tønsbergs gamle bebyggelse og sjel nesten utslettet? Vel, bli med og se hva jeg fant...

Idyll i Gråbrødregaten.

Gråbrødregaten 15 A. Et hus med kontraster mellom gammelt og nytt.

Litt lenger borte i gaten finnes disse husene. Bakenfor trenger en av byens betongbygg seg på...

Et okergult, blidt hus med vinduer som er så gamle at glasset er "ruglete" (eller er det nylagde gammeldagse vinduer?) Jeg dristet meg til å kikke inn gjennom vinduene i første etasje. (Ja, jeg vet jeg ikke burde, men...) Det stod en stor gammel vedkomfyr på gulvet og det så ut som noen arbeidet med oppussing der inne. Så flott at noen vil ta vare på huset, og bevare noe av dets fordums prakt og sjel!

Her ønskes det tydeligvis velkommen inngjennom en elegant, nostalgisk dør. (Neida, jeg gikk ikke inn! Det får da være måte på frekkhet!) Godt fundamentert på gamle gråsteinsmurer, og med klassiske farger på fasaden.

Et koselig inngangsparti tar i mot folk som går forbi eller kommer på besøk. Vinduene og dørene i et hus er liksom husets øyne utad. Det ser da ut som dette huset har milde øyne?

Denne døren i Prestegaten sies å være Tønsbergs eldste dør. Den har mange fine detaljer.

Mon tro om det var en av byens rike menn som bodde bak denne døren en gang i fordums tid?

Det finnes også nyere hus, som fint passer inn i den eldre bebyggelsen.

Inspirasjon fra Paris har gitt huset en fransk balkong...

En nydelig sveitservilla midt i byen. I Øvre Langgate kan du finne denne idyllen, med egen hage, frukttrær og smijernsport.

Litt lenger nede i byen i Prestegaten er disse to eldre husene. Jeg undrer på om det kan ha vært vanlig med rosa hus på den tiden huset ble bygget?

Ned mot Nedre Langgate finnes denne idyllen med stor hage. Bak et høyt plankegjerde beskyttes huset og hagen mot støyen fra nymotens kjøretøy.

Nymoderne byggverk presser seg inn mot de eldre husene. Tønsberg fikk for noen år siden et nytt ~~fint~~ kulturhus med hotell. Det er det grønne, mursteinsaktige bygget i bakgrunnen...

Det finnes mange fine portrom i byen. Her er et fra Storgaten. I huset til høyre ligger det en skredderforretning. Ønsker du deg en spesiell kjole eller annet plagg kan du gå hit og bestille det. Nesten slik byens fine fruer gjorde i gamle dager...

Frodige portrom i Munkegaten og i Prestegaten. Natur finnes også i byen...

Velkommen inn gjennom porten. Her møtes nytt og gammelt i kontrast til hverandre: Fra sveitesrevillaens stilfullhet, til de nymoderne innretningene som parabolantenne,varmepumpe, og plastsøppelbøtter. Men et koselig portsom er det.

Min ferd gjennom Tønsbergs gater nærmer seg slutten. Jeg ender opp nede på brygga med utsikt over mot Nøtterøy.

Trette føtter kan jeg hvile på en benk ved marianaen mens jeg ser over mot Ubåtstasjonen og de gamle fartøyene der. Det har faktisk vært ubåtstasjon der i "gamle dager", men nå er bygningene og området overtatt av Loggen kystlag, og blitt et kystkultursenter. Til havna ligger seilskuta Berntine som har seilt på bøljan blå i ualminnelige tider. En vakker dame som du kan seile Nøtterøy rundt med om sommeren.

Min reise i egen by er over. Om jeg fant noe av Tønsbergs gamle sjel? Da jeg lastet bildene inn på PC`n ble jeg overrasket over hvor mye flotte gamle trehus, bakgårder og idylliske, sjelfulle steder jeg kunne finne. Jeg takker for følget. kanskje har turen inspirert deg til å ta en tur i din by eller nærområde på jakt etter gamle, sjelfulle idyller? God tur :-)

Høstlig.

2009-10-01T16:30:00.001+02:00

Høsten har kommet for fullt. Bladene på trærne begynner å få høstfarger, og virvler i vinden på vei ned mot bakken. Vi har kjølige morgener, varme dager og kalde, fuktige netter. Mørket senker seg stadig tidligere om kvelden. Det blir tid for innekos og stearinlys foran peisen. Kan man ha det bedre?

Ute er lufta klar og dagene friske med høstvinden ruskende i klærne. Vinden ypper til storm og rampestreker. Sjøen går hvit med krappe bølger. Det bruser og suser fra vind og sjø. Sola har ikke mistet sin kraft og varmer fremdeles om man finner seg et lunt sted. Naturen gjør seg klar for vinteren og sommerens blomsterflor og farger forsvinner sakte men sikkert.

Høsten er ikke min yndlingsårstid, men dens ruskevær og flotte farger gir meg mange gode opplevelser. Kamera er fast følgesvenn på tur, og fotomotivene om høsten kan være mange.

Sola går stadig tidligere ned om kvelden, og høst himmelen farges vakkert i gull og rosa når sola triller ned over horisonten.

I båthavna blir det stadig lengre mellom båtene og mastene på seilbåtene

står som mørke trær mot høsthimmelen.

En kjølig høstkveld på tur var hele verden farget i lilla,blått og rosa.

En hvit svane på vei sydover, på tur ut i det blå.

I en vannpytt speiles mørke trær i en asfalt farget av solas siste stråler.

Det er ikke bare solnedgangene som bruker fargepaletten flittig. Tidlige morgenstunder males i fargeprakt og mystikk.

Morgentåken pakker verden inn i en myk dyne.

Høsten har sin sjarm og magi. Jeg liker dens farger og mystiske stemninger. Så får jeg også ta med kjøligere dager og nattefrost (selv om jeg misliker det). Det kommer til å bli mange flere turer ut i høst for å nyte farger, frisk luft og alt det naturen har å by på i denne årstiden. Kanskje kan du bli med meg på tur en annen dag også?

Havets krigsskip...

2009-09-27T11:45:00.001+02:00

Brennmaneten blir ofte kalt havets krigsskip. Denne helgen hadde brennmanetarmadaen troppesamling og krigsøvelse på stranda. det var ikke fristende å bade...

Brennmaneter finnes i så mange ulike størrelser, farger og mønstre..

Like vakker som høstsola?

Ut på tur med venner,gir glede som man kjenner...

2009-09-27T11:21:00.001+02:00

Å være på tur er det beste jeg vet! For meg finnes det to slags turer: langturer i skogen, langs sjøen eller på fjellet med termos og niste i sekken - en vandringstur hvor jeg gjerne går hele dagen. Det andre er bålmat-turer. Det er kortere turer med ved og mat i sekken - en kosetur hvor jeg nødvendigvis ikke går så langt, men kan være ute hele dagen. Jeg liker begge deler godt. Når opplevelsene kan deles med gode venner blir turgleden mangedoblet. Turen gikk til "Den italienske port" på Tjøme.

Jeg trives ute i naturen til alle årstider og i ~~nesten~~ allslags vær - bare jeg har nok klær. Jeg er en "frysapinn", men høst og tidlig vår er favoritttider å være ute i. Hvorfor det?, spør du kanskje, når det er på den tiden av året det kan være litt kaldt og guffent. Det er fordi det er på den tiden av året det er lov å brenne bål.

Vi var tre jenter, Unni, Solveig og jeg. Vi bar med oss en sekk med ved (puh!)og gikk et godt stykke. Vel nede på stranda var Solveig dagens båltenner-ekspert. Bål gir varme og jeg får endelig anledning til å lage bålmat igjen! Det finnes ikke bedre mat utendørs enn den man selv tilbereder på bål.

~~Gårs~~dagens meny var en treretters meny (som det ofte blir på bålmat-tur.)

Meny for restaurant "Den italienske port" 26.09.09.
Forrett: "Annes spesial". Ostebit surret i bacon. Grillet over bålflammen til osten smelter og baconet er sprøstekt.
Hovedrett: "As you like it". Toast fylt med ost og skinke, krydret med oregano. Pakket i et beskyttende lag aluminiumsfolie. grillet gyllenbrune i bålglørne. Her kan man variere retten etter eget ønske.
"Solveigs pølsesnadder". Lett fingermat. Halve pølser grillet gyllenbrune på grillspyd.
Dessert: "Beate spesial". Sjokoladebanan. Banan fylt med melkesjokolade. Pakket i et beskyttende lag aluminiumsfolie, grillet i bålglørne til sjokoladen har smeltet og bananen er stekt.

Gjett om det var tre damer som koste seg! Positive opplevelser ble lagret og vil bli til gode minner.

Jeg takker jentene for en kjempefin tur :-) Og sender et lite spark til mannen som ikke ville være med ;-). Måtte det bli mange flere turer i høst med bål, god mat og gode venner:-)

Å bare være til...

2009-09-05T21:18:00.001+02:00

Ta deg tid til å kjenne at du er til, at du puster og lever, til å senke skuldrene og nyte opplevelsene og øyeblikkene som dukker opp i løpet av dagen.

"Naturen maler til oss,

dag etter dag,

bilder av uendelig skjønnhet,

om vi bare har øyne til å se dem..."

John Ruskin

Jeg gikk ut for å bruke øynene og se noen av maleriene som naturen maler til oss. Bli med, så får du se hva jeg fant :-)

I kveldingen malte solnedgangen en fantastisk akvarell, med ild over himmelen i kontrast til de blå skyene og nattemørket som kryper inn langs bakken. Det er vel ingen andre enn naturen selv som kan male en slik himmel?

"Behøver vi anstrenge oss spesielt mye
for å nyte skjønnheten i den blå himmelen?
Må vi øve oss for å kunne glede oss over den?
Nei, vi bare nyter den.
Hvert sekund, hvert minutt kan være slik.
Hvor vi enn er, når som helst, har vi muligheten
til å nyte solskinnet, hverandres tilstedeværelse,
ja til og med av opplevelsen av å kunne puste.
Vi behøver ikke reise til Kina for å kunne nyte den blå himmelen.
Vi behøver ikke å gå inn i framtiden
for å glede oss over å kunne puste.
Vi kan oppleve alt dette akkurat nå."
Thich Nath Hanh

Senere på kvelden forsvant skyene og månen steg opp i horisonten. Som en lyskaster satte den fokus på verden.

"I livets strev, i stressede beslutningssituasjoner

har fred og ro blitt en luksus.

Ta alt som det kommer

og ta vare på hvert øyeblikk.

Det gir deg tid til å puste.

Det gir deg hvile og håp og liv."

Pam Brown

"Selv om noe forlates ugjort,
så må vi alle ta oss tid til å rolig sitte ned
og se løvene virvle rundt."
Elizabeth Lawrence

Gi deg selv tid til en rolig stund i hverdagen, et sted for deg selv, hvor du kan finne ro, la tankene fly av seg selv og legge fra deg hverdagens stress, mas og bekymringer. Det gjør godt for både kropp og sjel. Jeg ønsker deg en god kveld og en magisk natt med gode drømmer under måneskinnet :-)

Grått og vått, eller fargerikt og fint?

2009-09-02T22:02:00.001+02:00

Nå om dagen kan jeg undre meg over hvordan været påvirker meg og hverdagen min. Jeg kan våkne til en solskinnsmorgen med spurvekvitter utenfor vinduet og kjenne at i dag, idag er det godt å møte en ny dag og å stå opp. Andre dager kan jeg våkne til lyden av regn utenfor vinduet og plaskingen fra takrennene mens vinden rusker i soveromsgardinene. Det kan være tøffere å stå opp en regnvåt, guffen morgen, enn på en solskinnsdag. Men jeg kan like gjerne ha lyst til å dra dyna over hodet og bli der uavhengig av om sola skinner eller ikke. Hvorfor er det egentlig slik? Jeg tror mye avhenger av tankene og assosiasjonene som jeg ubevisst velger å knytte til morgenens vær og dagsform. Jeg vet at godt at om jeg kommer meg opp av senga og møter dagen med åpenhet er det utrolig hva en gråværsdag kan bringe med seg av gode opplevelser og øyeblikk! Bli med meg ut på en gråværstur etter regnet i går.

Et hav av gule blomster skaper solskinnsglede på en gråværsdag :-)

Jeg blir i godt humør når fargene stråler mot meg der jeg går på tur.

En viltvoksende rosa erteblomst vakkert dekorert med små glassperler av regndråper...

...denne blomsten har fått regnblonder på. Kan det være en edderkopp som har krabbet inn i blomsten? Eller... er den slik inni?

Denne blomsten er en av mine yndlingsblomster. Det er noe med gleden i blomstens farger og form, at den er hardfør og sta, nøyer seg med lite og vokser på de utroligste steder hvor man ikke skulle tro at noe ville kunne gro. I steinura ned mot stranda er det ~~liksom~~ ingenting å leve av for en blomst... allikevel står den der og strutter av livsglede i fullt flor. Jeg har aldri skjønt hvorfor en slik vakker, voksevillig blomst har fått det unnselige og merkelige navnet lintorskemunn! Den har fortjent et bedre navn synes jeg.

Fargerik rødkløver med skinnende regndråpeperler...

... og bladene i hekken har fått seg en regndråpedusj.

En hvit paraply lyser opp i gresset...

Hvem bor her inne, mon tro?

Jeg synes jeg kan se en dansende engel med hvit sommerkjole med glassperler...

Regndråper er naturens diamanter på fuglevikkens blomst og blader.

Stranda er fylt av sine egne fantastisk fargerike komposisjoner.

En liten gul påskekylling har slått seg ned i tangen. Det er utrolig hvor mange fine farger tang kan ha.

Naturens egen fargepalett er overveldende og flott i strandkanten.

Et hjerteskjell i gull ligger på en seng av irrgrønt gress. (Hørtes nesten ut som en gourmetrett?) Kunne det smake med litt havsalat?

Det er ikke alt som er like fargerikt her nede i fjæra. En ball av tang skaper fine kontraster.

På Vallø vokser det hvite små trær i fjæra...

...og kan hende du støter på Sjøtrollet.

Såpebobler?

Fargene på vannet her og effekten de skaper er flott, men fargene er en forurensning av olje,diesel eller bensin. Vi mennesker skaper problemer for naturen med vår forurensning. Plante- og dyreliv påvirkes, og økosystemer ødelegges. Hvis barn etter oss skal få oppleve naturen slik jeg gjorde på min regnværstur, må vi alle gjøre vårt for å ivareta miljøet rundt oss.

Jeg hadde en glad regnværstur. Jeg fikk masse frisk luft og humøret ble lettet. Hjemme igjen ble det slaraffenliv med en varm kopp te, en god bok og et varmt pledd over beina. Kan man ha det bedre?

En annerledes dag...

2009-08-16T21:10:00.024+02:00

I dag har vært en spesiell og litt annerledes dag for meg. Det er min første bursdag som "singel", og jeg så ikke akkurat fram til dagen... alene. Men dagen viste seg å bli en fantastisk bursdag takket være en gjeng gode venner. Den først som var innom i morges var Merete søstern med flagg og bringebær i en kurv. Det ble en liten prat over bringebær med vaniljesaus...nam...før hun svevde videre... ;-)

Dagen startet med mange gode bursadgshilsner på telefonen. Utpå formiddagen ble det tur her på Vallø til Prins Christians batteri som er Vestfolds eneste gjenværende forsvarsbatteri fra 1808. Her var 13 kanoner, to vakthus, et hus for håndverkere og en ovn for gløding av kanonkuler. Hvorfor kulene ble glødet/rødglødende før de ble skutt ut? I 1800 og den tid var skipene bygget i tre og når de rødglødende kulene traff skipet begynte det å brenne i tillegg til ødeleggelsene selve kula gjorde. Krigføring var med andre ord ingen spøk på den tiden heller.
Det lå et saltverk på Vallø, og salt var ansett som en nødvendlighetsartikkel som det ville bli vanskelig å få tak i dersom danmark/Norge gikk til krig mot England. Prins Christians bateri ble bygget som forsvarsverk for saltverket og for å beskytte den særdeles gode havna i Valløbukta.
Der ytterst på odden ligger batteriet. Området batteriet ligger i er ikke åpent for allmennheten, men det arrangeres guidete turer et par ganger i løpet av sommeren. (Tønsberg turistkontor kan svare på når disse turene arrangeres.)
Jeg sender ros til entusiatene som fikk restauret batteriet og gjenåpnet det igjen i 1988. Det er flott at slike historiske steder blir bevart for ettertiden. Historie er røttene våre...
Det er iallefall sikkert at batteriet ligger vakkert til ytterst på odden. Bildet er tatt fra batteriet og innover Vallø. For å komme ut på batteriodden må man over et sund. Hvis det er mye bølger eller høy sjø må du vasse/bade deg over... I tidligere tider var det trebro over sundet... (Kanskje det beste?)

Å være på tur gir frisk luft, mosjon og godt sanselig påfyll.... også blir man så sulten! Hva kan redde en sulten mage? Jo, så klart...
Valløs egen restaurant nede ved vannet. (Den heter faktisk Redningen.)
Jeg var hjemom en tur, slappet av litt og "småpyntet" meg før jeg skulle ut å spise. Utenfor restauranten møtte jeg glade venner som inviterte på middag. Vi ble syv stykker i lystig lag rundt matbordet. Herlig mat kom på bordet etter at vi hadde lidd valgets kvaler over alle rettene i menyen.
Som bursadgsbarn pleier, ble jeg "begavet". Så flotte uventede gaver jeg fikk!

Et hjertelig fat, en søt og nett blomsterbukett, en flaske nydelig eplesaft og plommer i sitron. Mmm.. jeg gleder meg til å ta gavene i bruk :-) En liten venn har designet merkelappene på saftflaske og plommeglass :-) Kjempefine ble de:
Det ble en fantastisk nydelig bursdag. Takk til alle som bidro til at en dag som startet litt grått ble en slik fargerik dag :-)

En gave til deg....

2009-08-10T08:33:00.001+02:00

Jeg har vært så heldig å få det ærefulle oppdrag å sy et skjørt til et bursdagsbarn jeg kjenner. Hennes mann bestilte gaven hos meg tidligere i sommer, og jeg har kost meg med prosessen det er å sy et skjørt sånn helt etter innfallsmetoden. Når mønsteret er godt (Burda mønster 7992) kan jeg leke meg fritt med stoffer og utforming etterhvert som jeg syr. Skjørtet er sydd sammen av flere paneler, og etter ønske fra bursdagsbarnet skulle det være et skjørt i denim/olastoff som kunne passe både til hverdag og andre anledninger. Jeg har ikke planlagt noe av utformingen på forhånd annet enn stoffet: Et stretch denim stoff.

Selve skjørtet ble til underveis og utformingen tok meg dit prosessen bragte meg. Jeg sydde et og et panel sammen. Noen i hele stykker olastoff, noen i biter av olastoff "lappet" sammen og noen med kiler av blått og hvitt blomstrete stoff. Noe av olastoffet sydde jeg med vrangen ut for å få en fargekontrast.

Jeg brukte en liten blondebit jeg hadde og en tøymerkelapp med en "B" for bursdagsbarnet. Som tøffe pyntesømmer og markeringer ble det noen bølgete sømmer av trestings rettsøm.

Skjørtet fikk strikk i livet og en kort glidelås i siden. Jeg har brukt en overlock maskin til sammensying av skjørtet og en enkel symaskin med rettsøm og sikksaksøm. Man behøver ikke en ~~veldig~~ avansert symaskin for å få til et kreativt uttrykk...

Bursdagsbarnet og gavegiveren synes å være fornøyde med resultatet. De skal vite at jeg har kost med med å designe det og hatt det moro underveis i syprosessen.

En stor takk til Pål som gav meg oppdraget og stolte på mine kreative- og nyvunne syferdigheter. (Jeg må innrømme at jeg "svettet" en del før jeg hev meg ut i arbeidet helt uten mål og mening).

Nå håper jeg skjørtet kan være til glede lenge og at det blir vel brukt.

Stor klem til Birgit og Pål for en fantastisk helg hos dere to! Dere tar alltid i mot meg med åpne armer, og skjemmer meg bort med herlig mat og mye omtanke. Takk for at dere er de dere er :-)

Beate

Hjertelig ?

2009-07-16T14:03:00.001+02:00

Noen ganger er kjærligheten lett som en grønn sommerdag, mens den andre ganger kan være grå som en mørk høstkveld. Dette siste året har jeg opplevd begge sider av kjærligheten. Når jeg nå skuer inn i krystallkula, kan jeg der framme skimte en mann som venter på meg.....

Jeg har jobbet med et syprosjekt en tid. Og endelig er det ferdig, og henger på veggen. Et hjertebilde inspirert av en sangtekst av Van Morrison: " Når et hjerte er åpent vil det forandre deg slik en blomst langsomt åpner seg."

Litt kaos på sybordet må det være underveis...

Og slik ble det når det var ferdig. Et dårlig bilde, men ~~kanskje~~ jeg legger ut et bedre bilde senere.

Bilde er en quilt montert på en lerretsramme. Jeg har brukt et grønt batikkstoff som bakgrunn, og sydd hjertet ved hjelp av små stoffbiter og forsvinningsplast. Det er perlepynt og noen håndsydde sømmer, og en speilbit under hjertet. Jeg har ~~bevisst~~ valgt stoff og perler utfra følelser og erfaringer: Grønt stoff for håpet, gleden, det gode i livet og nytt håp. Det grønne for alle gode naturopplevelser jeg har. Her er ferskvannsperler for alle de gode "perlene" jeg har hatt i livet. Det er krystaller for glitter og stas, metallperler for de litt tøffere opplevelsene, og en perle med rosa sløyfe... Et levd liv er flettet inn i et bilde.

Nå skal jeg ut og nyte livet på i solsiden med en god kopp te og sudoku, mens tankene kretser rundt nye kreative prosjekter....

Beate

Som spor i sand...

2009-07-11T15:44:00.001+02:00

Livet kan være som spor i sanden. Endringer i livet skjer med jevne mellomrom. Ting og inntrykk kan sitte fast for alltid på "minnebrikken", mens andre raskt viskes ut.

Jeg har vært så heldig å få være med en flott gjeng på seiltur med en gammel Colin Archer losskøyte denne uka. Opplevelser og inntrykk underveis har satt små og store spor på min "sandstrand". Ny vind har drevet inn i seilene mine og det har skjedd noen endringer i kursen. Et stykke framme i horisonten ser jeg at det åpner seg mange, nye flotte muligheter.

Beate

Du skal ikke sove bort sommernatta...

2009-06-29T08:25:00.010+02:00

"Og det er juninatta høgt over skog og fjell.Og det er grøne lunder der mørket itte fell.Og itte får jeg sova og itte vil jeg hell." Einar Skjæråsen.

Nå i slutten av juni er nettene lysere enn noen gang ellers i året, og i helgen fulgte jeg rådet om å ikke sove bort sommernatta. Jeg var så heldig å bli invitert til 50-årslag og 30 års bryllupsdagsfest på Østre Bolærne, en øy i Nøtterøyskjærgården.(Følg linken her så kan du "oppleve" litt av Bolærne) Kvelden var fantastisk; sol, vindstille, herlig ramsalt friskt badevann og varm sommertemperatur hele natta. Og en helt herlig gjeng å tilbringe en sommernatt med...

Vi holdt til i Naustet. Her ble det rekebuffet og godt i glasset til langt på natt (eh..dag?) Det var prat,latter og gleder, skjemt og alvor. Et bål brant nede ved sjøen, vi badet på stranda og bare nøt sommernatta. Gitaren kom fram og gamle sanger ble sunget om igjen...
Tenk å kunne sitte ute hele natten i godt lag en sommernatt. Det finnes ikke noe bedre spør du meg :-)
Det ble en bitteliten tur innom soveposen i hvilemodus... før jeg tok et langt,skjønt morgenbad. "Morgenbad - kroppen støl og stiv,hodet omtåket og varmt. Vann - silkemykt, mildt, kjølende. Svømme, dykke, flyte, sveve. Forfriskende for kropp og sjel.Lett pust - opp kommer et nytt menneske..." Beate
Jeg har fått med meg mange gode bilder og minner i hodet, som jeg kan finne fram og kose meg med en mørkere kveld utover høsten. Jeg har denne helgen kjent hvor inderlig vel livet kan være, og hvor flott det er å kjenne at man lever her og nå.
En blomst i solnedgang sender jeg til Ann-Karin og Roar,Else Berit og Roar med takk for et herlig lag!!! Og til Truls for en fin båttur hjemover igjen :-) Og måtte sommernatta bli fin framover, så livet kan nytes ute til fulle.
Benytt deg av disse varme sommerdager og netter vi har her i Tønsberg nå. Kom deg ut! :-)

Årets kolleksjon fra Sidebygningen

2009-06-09T20:32:00.009+02:00

Årets kolleksjon fra Sidebygningen er klar! Vi viser skjørt,hettekjolefrakker og kjoler på Galleri Albin Upp, Briskebyveien 42, Oslo. 18 juni kl 19 - 21. Du kan se mer om galleriet og invitasjon over i søster Meretes blogg her. Jeg legger ut et par bilder av vår kolleksjon (sånn at du kanskje blir litt nysgjerrig :-)Sommerlett og nett...
Litt av hvert i skjørt og hettekjolefrakker...
La det swinge med et skjørt fra Sidebygningen. Klart du blir kveldens dronning med et av disse :-)
En turkis sommerdrøm jeg gjerne skulle ha beholdt selv... Kanskje vil den bli med deg hjem etter kveldens visning den 18.juni?
Håper vi ses :-)

1 mai morgen på Vallø

2009-05-01T08:47:00.007+02:00

Hva slags fugl dette er? Det er ikke en påfugl (slik en venn av meg en gang trodde). Fuglen er riktignok i familie med påfuglen. men på bildet er det en fasan. Herr Fasan spankulerer litt rundt her på Vallø. I dag morges da jeg sto opp (sånn ca 6.30) fikk jeg øye på den utenfor vinduene her. Jeg var kjapt på med jakke og sko og sprang ut med kamera.

Men herr Fasan var ikke lett å komme innpå, selv om jeg snek meg framover. Stolt og staselig er han der han krysser veien.
Man skal ikke vende ryggen til fotografen! Vel det er kanskje annerledes når man er på flukt fra en innpåsliten fotograf...?
Hei, Herr Fasan! Husk det er bare 40 kmt fartsgrense her! Blir en fasan skremt springer den kjempefort! (Lurer på om de har hørt at det går an å fly når man er en fugl?) Fasaner "skvaldre-kakler" øredøvende og skjærende, og vekker nabolaget. (Hør fasanen her) Herr Fasan på bildene er en erverdig gammel herre, som er godt kjent her på Vallø; lett gjenkjennelig på sitt haltende ganglag.

Jeg googlet fasan og fant mer fakta om Herr Fasan. Hans artsfrender kom til Norge rundt 1875 fra Asia. Hovedsakelig ble de innført til Norge som jaktvilt for rike godseiere og andre bemidlede borgere. Fasan som matrett skal visst være gourmetmat... Herr Fasan kan bli 80 cm og hans frue 60 cm. (Tror det må bli lengden på fuglekroppen fra nebb til stjert. Stjerten er den lengste delen av fuglen). Fasaner holder seg stort sett på bakken (Har vi jeg jo sett...!) De er med andre ord ingen dyktige flygere... I Norge kan du treffe på Herr Fasan og slekten hans langs kysten på Østlandet, på Sørlandskysten og i Rogaland. Hvis du ikke skal ut å gå i tog i dag, kan du kanskje dra på fotojakt etter fasan?

I dag er en spesiell dag: Niesen feirer 20 år!!! Utrolig hvor fort hun har vokst.... Jeg sender henne mange bursdagsklemmer, og roper gratulerere med dagen!

Dagen skal forøverig feires med eget privat lite 1 mai tog......: Tur langs kyststien med søster og foreldre. For hvordan kan man bedre feire 1 mai, enn ute i en herlig vårnatur?

God 1 mai ønsker jeg deg :-)

En gave til en venn

2009-03-30T01:07:00.010+02:00

Når jeg skal gi bort en gave synes jeg det er gøy å lage en annerledes innpakning. Jeg synes det kan være kjedelig med vanlig gavepapir og en bit pakkebånd med sløyfe. Gaven skal liksom være litt spesiell også utenpå. Jeg lager esker som er tilpasset gaven jeg skal gi bort, og sommerfugler er et av mine yndlingsmotiver.
Jeg koser meg med å lage esker. Papp, skjærekniv, linjaler,lim og teip finnes fram. Og det hender det er rotete på arbeidsbordet... Det er de utroligste ting som kan bli nyttige. Et par klyper er ypperlige limklemmer...
...og visste du at Ludvig Holberg kan brukes til så mangt? Eller at Hakkebakkeskogen og Kardemommeby har en felles forbindelse til Ludvig Holberg? Joda, bøker kan brukes til mer enn å lese i. De egner seg godt som presse...
Hvordan esken ble? Jo, slik...

Det er noe i utsagnet om at det er "morsommere å gi enn å få" en gave.
Å lage en eske tar litt tid, men esken blir en personlig del av gaven jeg gir bort.

Hva blir neste prosjekt? Tja, kanskje noen firkantede-påske-egg-esker til noen jeg kjenner? Jeg sier ikke mer ;-)

Ut på tur i skiftende vær

2009-03-29T23:56:00.022+02:00

I dag har jeg vært ute på tur og prist våren og vårsola. Men i går så det var det sånn utenfor vinduene mine. Ikke mye vår å snakke om her, nei... Det blåste,og snødde og sluddet vannrett!

I dag var heldigvis været mer vårlig :-)

Det ble tur langs kyststien i Vrengensundet. Sola varmet og fuglene sang i trærne. Et par ærfugl var på frierføtter og lyden av dem gjenlød over sundet. Sola glitret over sjøen og varmet ansiktet. En lett vårbris strøk varsomt over kinnet. Kan man ha det bedre? Og kanskje er det ikke så lenge til badesesongen...

Vannet så fristende ut... men usj så kaldt! Ikke noe bading på meg før badetemperaturen er minst 17 grader varmere enn i dag.

Litt lenger borte på stien sildret og rant smeltevannet nedover bergveggen...
Vanndråpene hang som blanke perler på skjellmosen...

Borti veien opp fra stien klukket det vårlig av en liten bekk i grøftekanten. Lyden av vår!

Jippi! Bilde til europeisk utstilling!

2009-03-23T21:11:00.012+01:00

I dag er jeg glad og ørlite stolt. Jeg har hatt mitt første quiltete tekstilbilde på utstilling i helgen. På Norsk Quilteforbunds Årsmøtehelg på Olavsgård utenfor Oslo. 10 av bildene på utstillingen skulle gå videre til "Festival of Quilts" i Birmingham, et arrangement i regi av EQA (European Quilt Association). Og gjett om jeg ble overrasket og glad da jeg fikk vite at mitt bilde var et av bildene som vil bli stilt ut i Birmingham! En kjempestor takk til alle quiltere på Olavsgård som likte bildet mitt og stemte på det! Tusen takk :-) Her henger bildet på utstillingen, trygt mellom søster Merete og Elisabeth Augusta sine bilder.
Tema for bildene var "Se Norges blomsterdal":
"EQAs jubileumsutstilling "Celebration" 2009
Norsk Quilteforbund skal bidra med 10 paneler til Festival of Quilts 2009. Tema: "Se Norges blomsterdal".Teknikk: Lappeteknikk og eller applikasjon, eventuelt kombinert med fri teknikk. Produktet skal bestå av tre lag og være quiltet. Valgfri quilteteknikk.Størrelse: Bredde: 15 cm, høyde: 150 cm.Montering: Panelet må ha standard oppheng, dvs. en kanal på 10 cm på baksiden.Navnelapp skal være montert på teppets bakside.Panelene skal stilles ut under årsmøtet 2009, hvor publikum stemmer frem de 10 panelene som skal representere Norge på utstillingen i Birmingham i august 2009."
Jeg er veldig glad i vinter, med snø og iskrystaller. Isroser på vinduet og glitrende diamanter i snøen en vinterdag. Våren er allikevel yndlingsårstiden når allting spirer og gror, og våkner til liv igjen.

Bildets undertittel måtte bare bli: "Vindu mot vår", og fra isroser til blomsterflor. Da jeg var yngre reiste familien alltid til fjells i påsken. Vi reiste liksom fra en begynnende vår og opp til vintern. På fjellet gikk vi jentene på ski og lekte masse ute i snøen. Når vi så kom hjem igjen etter vel en uke, var det skjedd store forandringer: "Næh, se! All snøen er jo borte!" "Og se! Det blomstrer snøklokker i bedet!" "Å, da kan vi gå med sko til skolen og finne fram sykkelen!" Våren var virkelig kommet mens vi var borte. Mange av disse minnene dukket opp igjen i tekstilbildet mitt. Det er slik jeg tenker på våren i dag også; som en overgang fra snørike fjellvidder til blomstrende vårlig fargeprakt.

Jeg har aldri vært særlig glad i å sy på symaskin (Vi har vel heller kranglet hver gang vi har hatt noe med hverandre å gjøre! Jeg er mer sånn sirkelsag-hammer-og-spikerjente). Siden i høst har jeg vært på et sømprosjekt hvor jeg pent har måttet lære meg å håndtere ulike symaskiner. Man kan ikke si at jeg gikk til dette med liv og lyst. En på jobben sa til meg i dag at: "Jeg husker i høst da du begynte her. Du så på symaskin som en drage som måtte temmes". Og kanskje har jeg greid å temme denne "dragen" nå...

Jeg har virkelig kost meg og lekt meg fram til det ferdige bildet. Jeg har brukt restebiter i ulike størrelser, hvite, beige, grå... Her er gjenbruk av en gammel skjorte jeg ikke bruker lenger. Blonder og fjas fra noe fancy undertøy som liksom har krympet i skapet. Litt tyll fra et underskjørt kjøpt på Fretex en gang. Diverse restegarn, noen perler fra perlesamlingen, og silkebånd. Sytråd fra mormors syskrin og fra søsterens sytrådunivers. Det lille fargerike akvarellaktige bildet i alt det hvite er et stykke stoff . Jeg sydde det fargede stoffet under de hvite stoffene, med det fargede stoffets rette mot det hvites bakside. Jeg sydde så langs kanten, og klippet bort det hvite stofflaget. Slik ble det vindu mot vår.

Søstern har bidratt med utlån av utstyr som skjærekniv, skjærebrett, linjaler, diverse sytråd og mellomlagsvatt, samt at jeg fritt fikk rote rundt i alle hennes bittesmå restebiter. Og for at jeg ble betrodd å låne hennes symaskin en helg hun var borte. En stor takk til Merete for gledene vi har delt:-) Nå har bildet mitt lagt ut på den lange reisen mot Birmingham, og jeg håper det blir godt tatt vare på blant 170 andre på utstillingen der, før det kommer hjem igjen til en hedersplass på stueveggen :-)

Sånn litt synd på meg selv dag....

2009-03-10T00:26:00.003+01:00

I dag har jeg en dag hvor jeg har behov for litt omtanke. Dagen i ble snudd på hodet. Her kommer historien: Det er mange katter i nabolaget. En hannkatt som hører til i oppgangen er ofte sulten og litt pjusket. Eieren tar ikke ordentlig ansvar for den. Jeg liker ikke å se at katten har det vondt, og jeg har i perioder satt ut mat og vann til den i gangen. Siste gang jeg gjorde dette, beit katten meg over håndleddet i det jeg satte ned mat til den. Gjett om jeg ble paff.... og sinna! Jeg fikk renset sårene der det blødde litt. Det ble tur til lege og stivkrampesprøyte på meg. Så har du en god klem å sende over nettet til meg, så mottas den med stor takk :-) Og det spørs om den katten får mat av meg på en stund...... (iallefall til neste gang den er helt utsultet....)