Vinterlig vær

Vinteren er i anmarsj. Det er ikke så ofte vi får skikkelig vinter med snø før jul her i Tønsberg, men i år har snøen vært innom flere ganger. Nå har den ligget en uke, og jeg stortrives med det. På vei hjem fra Horten søndag kveld møtte jeg en mann i flott klassisk stil på langrennski langs gangveien opp til Eik. Her må skiføre benyttes før snøen forsvinner igjen.

Kulda vinteren bringer med seg er jeg derimot ikke glad i, og prognosene for de neste dagene er sprengkulde! Vel, ca –10 her ved kysten og ca –20 i innlandet. Gjett om jeg er glad for at jeg er “kystboer” da :- ) Jeg får gjøre som prinsesse Kristina: Kle meg godt og nyte flott vintervær (mens det er her).

 

Ha en god vinterdag du også :- )

Jippi! Endelig.! Trådløst nett i leiligheten:-)

En kjempestor takk og en rose jeg sender til Rolf (som viste seg som den Pc`guru han er) og klarte å installere den trådløse routeren hos meg. Heldig er jeg som kjenner deg :- )  

Nå får arbeid på Pc`n og surfing på nettet bedre arbeidsvilkår, og jeg kan sitte med Pc`n hvor som helst i leiligheten. O, salige du….

Kos med dere to på besøk, og å være flere rundt middagsbordet. Klem og takk til dere to for en koselig kveld:- ).

Flere årstider har vært på besøk denne uka: Vinter og høst, snø og regn, solvarme og isvind, kuldegrader og varmegrader. På mandag la isen seg…

Steinene fikk iskalotter på :- )

Sola steg opp over Slottsfjellet.

Sola spilte fantasien et puss, og tankene fikk vinger… og dro helt til Australia. Der har de et fjell som heter Uluru eller Ayers rock – det røde fjellet.

Jeg fant Tønsbergs Ayers Rock….

… som egentlig er grevens skog ved Jarlsberg :- )

Fuglekikkertårnet i naturreservatet på Ilene brukte sola som spotlight denne morgenen.

Plantene langs stien jeg går til jobb, var blitt strødd med perlesukker i løpet av natta:

Tirsdag var en kald dag med storm i kastene, og onsdags morgen var det skikkelig snøstorm…

Kontrasten er stor til bildet jeg tok samme sted for omtrent en uke siden. Godt at fyret fremdeles viser vei.

I Nordbyen var det rene julekortstemningen:

Og byen hadde fått hvit vinterkappe på.

 

Ved Domkirken kikker Svend Foyn på været, og lurer på om vinteren er kommet for å bli denne gang.

 

Men, akk, for en snø-elsker som meg må jeg bare innse at vintern var på snarvisitt denne gangen også. Torsdags morgen var det 10 kuldegrader og sol om morgenen, og fantastisk med hvit, ren snø i solskinnet. Det var den kaldeste novembertemperaturen her  på 40 år! Også snakker man om global oppvarming….

Varme fikk vi utover dagen på torsdag, og på kvelden ble det varmegrader og regn! Jeg vil mye heller ha snø enn regnvær!!! Jeg sitter her og blogger mens jeg hører regnet tromme på taket. Øs, pøs, grått og trist vær i dag. Fint vær til å få gjort litt innendørs. Vaskemaskinen går, oppvasken står for tur, og blir det tid skal jeg trene litt i dag. I kveld blir det skalldyraften hos gode venner, og jeg gleder meg til det:- )

I dag våknet jeg med sola strømmende inn av vinduene i stua klokka 8. Å hvilken dag for en tur… Ikke før hadde jeg tenkt tanken, før telefonen ringte. _Lyst til å bli med på tur til Tjøme? – Ja, takk, veldig gjerne, svarte jeg med smil i røsten.  Turen gikk til Grevik, og med i sekken var kamera, niste og varm kakao. Sjåfør og turfølge ble mamma og pappa.

Strålende klarvær og bare en liten nordatrekk gjorde turen flott.

Utsikt helt til Færder fyr ytterst i Oslofjorden.

Vi skulle plukke slåper. Her var flotte, store slåpebær. Hva slåpebærene skal bli? Hmm… jeg rekker vel kanskje akkurat å få ferdig slåpelikør til jul…. Bærene får et par dager i frysern før jeg lager likør av dem. Og så er det bare å vente….

 

Slåpe er en busk som vokser langst kysten. Den blomstrer på bar kvist om våren med massevis av hvite, små blomster. Buskene har skikkelige tagger, og stikker litt. Bærene kommer sent på høsten, og skal du lage likør av dem, bør de ha fått en frostnatt eller to på seg. Dette fordi bærene har så hardt skall, og dette skallet blir mykere etter frost. Da “safter” bærene seg bedre.

 

Uten mat og drikke… og så videre. Vi rastet i solveggen på fiskebrygga på Verdens Ende. Herlig å kjenne sola varme

Jeg elsker å være ute på tur!

Jeg er spesielt glad i turer langs sjøen, gjerne på Tjøme og Hvasser, der jeg har ferdes siden jeg var liten. Mange gode minner finnes der ute,fra barne-, ungdoms,- og voksenlivet. Jeg oppdager stadig nye steder som gir meg gode opplevelser og blir til nye, gode minner.

Det å være meg på tur er en ny erfaring. Rart å ikke ha noen å dele turopplevelsene med, underveis og etterpå. Så har du lyst til å være med på tur, er det bare å si fra:- ). Det er ikke helt det samme å tenne bål og lage mat når man bare er en, men jeg drar på tur med mat, bålrekvisita, godt drikke…. og koser meg!

Dette er drømmestedet!

Hadde jeg kunnet bygge og bo her, hadde jeg blitt her for resten av livet. Utsikten er fantastisk i alle himmelretninger og sjøen strekker seg ut i syd, vest og nord. Her får jeg ro i sjela, kjenner livsglede og frihet. Jeg kjenner at jeg er til… Jeg lever…

Med fokus på å bare være tilstede her og nå, kan jeg si at jeg har det godt  i solskinnet. Sekken var pakket med mye godt, bålet tent i bålpanne og maten smakte fortreffelig rett fra bålet. Varmen fra bålet gjorde godt, og røyklukta tok jeg med hjem som et godt minne etter en fin tur.

Inntrykk ble festet til kameralinsa..

Skarven var på fangst, og måtte opp på svaberget og tørke fjærene før den kunne jakte videre. Det var ganske store fisk den fikk fanget.

Moutmarka på Tjøme er et av favorittområdene,og her har jeg ferdes siden jeg var 2 år. Hyttebygging, lek, turer, fisking og steinsanking….

 

Fant denne lille blide fyren i rullesteinene. Kan ikke la være å bli glad. Tror det er en ordentlig sjarmør. Bare se på det underfundige smilet og glimtet i øynene. Tror du det er som med frosken? Kanskje hvis jeg kysser ham så blir han en prins? (Ærlig talt, Beate. Skjerp deg. Tror du kanskje har vært litt for lenge alene nå, eller?Å se sjarmører i stein er vel ikke helt normalt….? – Hei, jeg har det urmerket takk! Barnslig har jeg alltid vært, og fantasien er god å ha i blant.)

Jag drar videre på tur og treffer to gode venner, Unni og Morten. Det ble solnedgangstur til toppen av Vardås. Herlig utsikt mor sydøst.

Vardås har vært militært område, og deler av området har tidligere vært sperret for allmennheten. Nå er gjerder fjernet, og området ryddet og tilgjengelig for alle. Noe militært er det igjen…

Utsikten sydover. Ser du got etter kan du se helt ut til Færder fyr til venstre i bildet.

Sydøstover utover Oslofjorden, med Oserød skole i forgrunnen.

Utsikt mot vest med Meum, og Stangeby med drivhusene til Freberg der nede.

Vil du vise andre at du har vært her, kan du skrive deg inn i turistforeningens bok som ligger i en postkasse på toppen. Vardås inngår i turserien til de høyeste toppene i Vestfold. Det er mange navn i boka…

Så dukket sola ned under horisonten og farget himmelen i fantastsiske nyanser:

Jeg vandret hjem, fornøyd og blid etter en super dag. Jeg ønsker meg mange slike framover:- ). Jeg må bare bekjempe den berømmelige dørstokkmila noen ganger… Jeg vet jo at jeg koser meg når jeg er på tur, og at den gode turfølelsen sitter igjen lenge.

God tur