Herlig måneskinnskveld i går….. og plaskregn i dag. Men regn kan også være vakkert.

Regndråpene lager ringer i de gyldne søledammene ute i gata. Det ser ut som dammer av det reneste gull.( Det er kirkens flomlys som reflekteres i vanndammene.)

 

“Så underlig det er å stå og fryse i måneskinnets ensomhet en kveld og kjenne kulden fra det døde lyset og være levende allikevel”.

Inger Hagerup.

Månen her utenfor viduene mine sendte lange, lyse månestråler inn til meg.  Som en sol lyste den opp nattehimmelen, og fylte sjelens rom med lys og glede.  Jeg lot meg lokke av dens magiske skinn, tok støvlene på og vandret ut i natten. Glemt var redselen for mørket og ensomheten - månen var min følgesvenn. Lett gikk skrittene mot stranda, der månen forsølvet sjøen. Ingen vind, bare lyden av bølgene mot land og mine egne skritt i sanden. Alene, men allikevel ikke alene. Alene, men med en god følelse av fellesskap. Fellesskap med noe eller noen der ute i verden som kanskje nettopp i natt ser på den samme månen som jeg gjør. Hjertet slår rolig, hodet tømmes for strevsomme tanker og bekymringer. Jeg kjenner at jeg lever  - her og nå. Kjenner hvor godt det er å bare være… Frisk natteluft på stranda med månen som følgesvenn fyller meg med mye varm glede. En glede jeg bærer med meg helt hjem.  Jeg tar månegledevarmen med meg under dyna og drømmer gode drømmer…..

 

 

 

 

 

 

 

 

          

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   God natt. Sov godt :-)

 

Påskeferien kan tilbringes på mange ulike måter. Det er skapt en myte om at alle drar til fjells i påsken, og nyter sola i hytteveggen, men sannheten for dagens påskeferiefolk er at flertallet faktisk tilbringer påsken hjemme. Her kan tida benyttes til å lade opp “hverdagsbatteriene”, kanskje få unna  noe hagearbeid og forefallent arbeid man ikke har fått gjort, og til å være på tur i nærmiljøet og kose seg sammen med gode vennner.

Røde Kors her i Tønsberg har laget sin egen variant av fjellvettreglene, og jeg vil dele disse med flere der ute, for jeg synes at reglene har “noe godt på hjertet” og er laget med alvor og  glimt i øyet.

Byvettreglene:

1. Legg ofte ut på bytur – også uten trening. Det er mye uoppdaget rundt deg.
2. Meld fra hvor du går, og spør om noen vil bli med. Mange blir spurt alt for sjelden.
3.   Følg  med på været og værmeldingene. Tipass aktiviteten etter forholdene.
4. Utforsk byen og alt den har å by på, men vær rustet mot skuffelser og tilbakeslag. Ikke alt kan lykkes hver gang!
5. Lytt til erfarne byfolk. Alle setter pris på å dele erfaringer og kunnskap med andre.
6. Bruk ditt indre kart og kompass – og legg merke til mennesker rundt deg. Er det noen runddt deg som går alene, eller som bærer litt for tungt?
7. Gå ikke alene for lenge.
8. Oppsøk en venn i tide. Det er en skam å snu ryggen til.
9. Spar på kreftene, men ikke gledene.

Min påske i år blir utradisjonell for meg på flere måter. Jeg skal ikke til fjells og ikke til skogs på hytte heller. Det blir “hjemmepåske”.  Jeg har jobbet, og nå står leiligheten på hodet for jeg forbereder flytting. Det er pappesker overalt, noen ferdig pakket og noen som ennå venter på å fylles med alskens rart jeg har. Jeg overraskes stadig over ting og tang jeg har, og hvor mye av dette som jeg kanskje ikke trenger en gang! Vel, nå blir det skikkelig opprydning. Det kan være en fordel at det tross alt ikke er så lenge siden jeg flyttet sist gang.   

Jeg har lagt inn i påskeplanene at det skal bli tid for noen gode turer med mat og ved i sekken, at jeg skal besøke noen venner og ellers tilbringe tiden med en god bok, litt kryssord eller sudoku, og kanskje begynne på et nytt kreativt prosjekt.   Det kan bli en bytur med en varm kopp kakao eller te på brygga? Eller en tur opp på Slottsfjellet?  Er det måneskinn og stjerneklart skal jeg ut på måneskinnstur. Du er hjertelig velkommen til å bli med :-)

    Tønsbergs landemerke nr 1, Slottsfjellet tar seg godt ut i nattemørket. På en sen bytur kan man også finne fine fotomotiver :-)

                             Jeg ønsker alle en god påske med solrike dager og klare  måneskinnsnetter :-)

Hmmm…. en merkelig tittel synes du kanskje?  Men “alle” snakker om denne berømmelige elgen i solnedgang. Det er blitt et begrep som beskriver  bilder og malerier og det har nærmest blitt et begrep for “kitch” stilen (ja, sånn litt harry stil…) som var så moderne for noen år siden. Jeg funderte over hva  kysten kan ha som tilsvarer innlandets “elg i solnedgang” begrep. Det måtte bare bli kystens  ukronede konge,pirat og  bråkmaker: nemlig måke!

På solnedgangstur med kamera her på Vallø fant jeg “kystelgen i solnedgang” : 

Like majestetisk som skogens konge satt han der oppe på pipehatten. Joda, jeg synes godt han kan være kystens representant for “elg i solnedgang” :-)

Skal solnedgangen nytes er det ekstra trivelig når man har noen å dele den med, og måkekar som han er klarte han å få date med en snerten måkeførken. Sammen satt de på pipehatten mens sola seg ned over horisonten, og jeg er sikker på at kvelden ble flott for den staute måkekar :-)

 

Livet har mange overraskelser på lur. En av dem kan være når en blir to blir tre  :-). Ja, når en han møter en hun blir de to, og ikke sjelden blir de tre etterhvert. Jeg er så heldig å få oppleve at flere av mine venner nå er i den livsfasen hvor “en blir to blir tre”.   Jeg gleder meg sånn med dem:-)

En dag satte jeg meg ned og laget en hilsen til det ene “en blir to blir tre” paret jeg kjenner.

Det ble et papirklipp av en glad mor med barn i magen…

…og at mor og barn har det bra kan du se på de glade ansiktene deres…

Den glade hilsen ble sendt i posten…..mens jeg ventet i spenning på om hilsenen kom hel og ubrettet fram. Og her om dagen tikket en tekstmelding inn på telefonen med takk fra en glad mottaker.

Jeg sender glade tanker til alle som er “en blir to blir tre”. :-)

Med mars kommer våren…

En tur ut en marsdag kan inneholde flere årstider på en dag. Om morgenen er det kuldegrader,isen knaser under føttene og sola prøver å liste seg over horisonten mens kulda biter i ansiktet. Utpå formiddagen varmer sola godt, gir fregner på nesa, og isen tines og lager vanndammer og slapseføre. Kveldstimene legger kuldekappa på igjen og vanndammene blir igjen til skøyteis. Kamera er en trofast følgesvenn, og er med i veska på bytur, i sekken på  natur og i lomma på en ettermiddagstur i nabolaget. Det er godt å feste øyeblikk og gode opplevelser til minnebrikka på kamera, slik at mine egne minner forsterkes. Et kamerabilde kan gi meg utallige egne minnebilder i hodet… utrolig hvordan hjernens egen “minnebrikke” lagrer og viser bilder…

Jeg har vært på hverdagsvandring i nabolaget. Båthavna er fremdeles islagt…

…og båtpussen har så vidt startet. Ennå må disse seilbåtene vente på vår og varme før de får sjøvann under kjølen og vind i seilene igjen.

Ventetida kan nok bli lang, og utålmodige seilbåter må nøye seg med en speilbilde-seilas i nærmeste vannpytt.

Snøen smelter dag for dag. Veiene blir bare, plener og jorder titter fram igjen, det sildrer og drypper fra takrenna, og snøklokkene står i knopp i husveggen. Men ikke alt som dukker opp når snøen smelter er like velkomment….

Mon tro hva denne hundeeieren en gang tenkte da han/hun slang hundeposen ut i veikanten? Altså her er greia: Hundebæsj i en pose forsvinner ikke av seg selv. Den må kastes i søpla et sted og fraktes deretter bort for destruksjon… ;-) Mens hundebæsj “naturell” uten innpakning derimot, blir mer å forstå som gjødsel, fordi den “destruerer”seg selv. ;-) Skulle miljøtanken følges her er det bedre å “spre” hundebæsjen i veikanten som gjødsel enn å la den bli en langvarig miljøforurensning  innpakket i plast. Eller….? Og for all del, jeg mener ikke at hundeeiere kan la sine elskede firbente venners etterlatenskaper bare ligge igjen på fortau, gangveier og veikanter til sjenanse for andre! Nei, de får ta møkka med seg, og kaste den i søpla…… og ikke i postkassen til nærmeste hus (slik en artikkel i dagens avis kunne fortelle.)  Vel, nok om den saken..

 

Min hverdagsvandring gikk videre i Tønsberg på fotojakt, i Nordbyen. Her er trange smug, lite biler og gamle hus langs vannet. Men Tønsbergs mest traffikerte hovedgate lurer i bakgrunnen med sin støy og eksos.

Velkommen til Nordbyen :-)

Tenk å kunne bo slik midt i byen! Med egen strandlinje og båthus… og 2 minutters gangavstand til sentrum..

 

By-idyll. Det røde huset til høyre i bildet er Bentegården, Tønsbergs eldste hus.

 

Velkommen inn :-)  Flotte inngangsdører og postkasser.

 

Trangt smug ned mot vannet.

Kunne nesten vært i gamle dager dette…

Men noe nymotens greier er det på veggen her…

Det er ikke en takrenne eller et fritt avløp fra toalettet. Ikke er det en ropert for å få kontat med noen i andre etasje heller.  Og nei, det er ikke et periskop for å smugtitte på frua på toalettet. Derimot er det en del av den nye brannsikringen av gammel trehusbebyggelse i Tønsberg. Her kan brannvesenet koble på brannslangen og starte slukkearbeidet raskt.

Et stilleben i en av byens kjellervinduer…

 

…og en kjellernedgang litt utenom det vanlige.

 

Gjennom domkirkens bueganger har mange vandret, både til hverdag og til fest, i sorg og i glede. Utenfor porten venter verden…

FRA (NED)TUR TIL (OPP)TUR :-)

Den siste uka har jeg hatt det tøft. Jeg sliter med å holde humøret og livslysten oppe. Tilværelsen føles tung og overveldende og framtidsutsiktene mørke. Tiltakslysten er helt på bånn. Utenfor vinduene mine skinner sola entusiastisk og sier. “Kom ut og opplev gleden med meg! Lys og solvarme gjør deg godt nå.” Men nei… jeg gir opp utedrømmen og stenger meg selv inne i skyggene, der sinnstemning og omgivelsene stemmer bedre overens…

Men det finnes lyspunkter i alt det mørke….

For å si det på en klisjefylt måte: Det finnes et hav av muligheter.

Når livet mitt butter og tankene mørkner må jeg gripe tak og gi meg selv positive opplevelser, som kan lade batteriene på nytt og jage mørket vekk. Havet har en stor plass i hjertet mitt! Til havet kan jeg søke for å finne ro når det er storm i sjelens indre rom. Havet har fanget opp mange av mine salte  tårer. Mye sorg og smerte har jeg delt med bølgene og kunnet gi slipp på der ute i havsprøyten. Å skrike ut min glede eller sorg i en vill storm kan være befriende. Havet gir meg mange gleder og gode opplevelser; fisking, båtturer, soloppganger eller solnedganger som speiler seg i havoverflaten, saltvann i håret en varm sommerdag, bare tær i bølgeskvulp og ville stormer med saltvannsdusj i kastene….

I dag er jeg stolt av meg selv! Jeg har til tross for labert humør klart å  komme meg ut på tur! Det hele begynte med at jeg i går kveld strammet meg opp, tenkte på hva som gjør meg glad:  ut på tur, turmat, gode venner og havet. Jeg sendte ut en haug med tekstmeldinger og det kom raskt svar fra noen der ute. Det er lenge siden jeg har lagt meg med en positiv forventning i kroppen…

Sekken pakket, klar for tur. Mat, godt drikke og litt ekstra tøy er med. Noen vedkubber, en avis og fyrstikker. Ski og blå-lilla skismøring. Så dro vi da på tur vi to…

Ferden gikk sydover til Tjøme. Sommerøya kan enkelte år varte opp med skikkelig skiføre helt ut i havgapet. Nesten som å gå på fjellet…

… og kyststiens merkepiler viser veien…

…helt ut til Verdens Ende…

Det er merkelig hvor sulten en blir av å være på tur, så bålet ble tent.

Og litt mat tok vi med…

Mye mat for to personer? Hmmm…. det kunne jo hende det kom noen flere som var sultne… ;-) Her er ostebiter klare til å surres i bacon og sprøstekes på bålet, noen pølser og ostesmørbrød, kakao, lefse, druer, nøtter, bananer og sjokolade. Det ble en laaaaaaaang rast med mye gode matopplevelser, solvarme og bølgeskvulp,før vi staket oss hjemover. Takk til deg som ble med på tur, for gode samtaler, latter og smil, varme, glede og letthet :-). Uten deg hadde det ikke blitt noen (opp)tur! Takk for at du finnes der ute for meg :-)

Nå sitter jeg her i kveld men en nyvunnen god stemning i kroppen. Tunge, mørke tankeskyer har drevet vekk på livets hav i løpet av dagen. Noen av dem bare forsvant, andre bleknet i sollyset og noen endte sine dager i  bålet. Det kjennes godt å ha tatt et friminutt fra hverdagens tanker, problemer og bekymringer – og nyte livets beste goder med en god venn ved havet. Kan man ha det bedre?

Under kveldens måneskinn er jeg godt rustet for livets videre seilas :-)

Beate